Den kristne arven

Jeg vil tro at Richard Dawkins er samtidens best kjente ateist. Til tross for det, har han sagt i et intervju at han betrakter seg som en kulturell kristen, men samtidig er han nøye med å understreke at han ikke tror på den kristne læren.

På et cruise med inviterte, skal Dawkins ha brukt en T-skjorte med påskrift: «Ateister for Kristus.» I den sammenheng skal han også ha omtalt Jesus som en god mann. Ut fra et slikt utsagn, er det naturlig å tro at det er Jesu etiske lære han har hatt i tankene. Ikke minst læren om å tilgi og elske sin neste. Det er den kristne kulturarven Dawkins er opptatt av.

Bakgrunnen for at norsk skole tidligere ga kristendommen en bred plass, var at barna skulle bli i stand til å ta vare på den kristne kulturarven og føre den videre. I skolens oppdrag lå det også at barna skulle gjøres til «gagns mennesker», at det skulle bygges en sunn og sterk karakter hos dem.

I min klasse på barneskolen formidlet læreren abonnement på barnebladet Magne. Det ble utgitt av to avholdsorganisasjoner.

En populær tegneserie har vært «Vangsgutane». Bladet hadde som hensikt å skape gode forbilder. Hovedpersonene er de to prektige brødrene, Steinar og Kåre Vangen på 12 og 10 år. Da faren døde, måtte «Vangsgutane» til tross for sin unge alder drive gården videre sammen med moren, Sigrid, og oksen, Peik. Budskapet er at det er sunt for unge å ta ansvar. I strak motsetning er figuren Larris, han er rampete og lat, og lykkes ikke med det han gjør.

Et annet viktig redskap for å danne de unges karakter, har vært de mange kristne hjemmene og det store barne- og ungdomsarbeidet i kristen regi. Søndagsskoler, yngres, speidere og så videre.

For å vise hvor omfattende dette frivillige barnearbeidet kunne være, kan en vise til Sandviken Indremisjon som var innlemmet i Bergens Indremisjon. Der var det på det meste 750 søndagsskolebarn og 38 lærere.

Med modernismen fra slutten av 1800 og utover på 1900-tallet, begynte det smått om senn å skje forandringer, som sakte og i det stille begynte å undergrave den kristne enhetskulturen. Tanken i modernismen var at menneskene selv, uavhengig av overnaturlig hjelp, kunne skape et godt liv ved hjelp av vitenskap og teknologi.

Et eksempel på moralsk modernisme, var Kristiania-bohemen. De var en liten, men innflytelsesrik gruppe med politisk og kulturell bakgrunn. Lederen deres var Hans Jæger. Viktige medlemmer var kunstneren Christian Krohg og kona Oda. «Bohemens» frisinn åpnet opp for at Oda innledet et forhold til to av gruppens medlemmer. Den best kjente er Jappe Nilssen, på grunn av at han var modell for Edvard Munchs svært kjente bilde, Melankoli. Ut fra kristen moral og lære ble slik «karakterbrist» i samtiden opplevd anstøtelig.

I våre dager er det som tidligere var normativt kommet på vikende front. Når det normative forsvinner, vil også byggesteinene gå tapt.

Bibelen lærer at i endens tid vil menneskenes holdninger og karakter forvitres: 2. Kor 3,1–5: «Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, fremfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft – og disse skal du vende deg fra.»

På bakgrunn av dette profetiske budskapet er Paulus' svanesang til de kristne blitt dyster: 2. Tim 4,3–4: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.»

Eksempler på: «Fordi det klør dem i øret», er etter mitt syn at mange kristne nå godtar gjengifte og samlivsformer Bibelen omtaler som synd.

Tiden er nå blitt slik at skal en overleve åndelig, må en prioritere som aldri før det personlige gudslivet, ikke bare for egen oppbyggelse, men også til nytte for dem man møter, og ikke minst for at en kan ha noe godt og byggende å bære med seg når de troende samles.

Var overbevist ateist. Nå møter hun Dawkins til debatt

Ateisme og vitenskap. Kan de forenes?