MORAL: Jeg har i tidligere innlegg sagt at moralen kommer fra Gud selv. I konservative kretser har dette vært avgjørende, men det har også vært nok når vi skal begrunne den. Problemet er bare at overfor et sekulært samfunn, liberale eller ateister så holder ikke dette. Det avvises enkelt, skriver Ståle Halsne.

Den kristne moral er god

Når vi nå så kraftig blir utfordret, må vi imidlertid i mye større grad kunne forsvare moralen med argumenter som har solid forankring i ideologisk tenkning. For å si det enkelt; Dersom vi mener at vår moral er god, må vi kunne si hvorfor!

Publisert Sist oppdatert

Da Olav den Hellige innførte kristendommen for 1000 år siden var det fordi han mente at den kristne moral var god. Kristendommen gav individet egenverdi. Den tok derfor et oppgjør med datidens kultur hvor slaver var naturlig, og ættens ære gikk foran individet.

Siden den gang har Norge vært et kristent land, og i flere hundreår har vi i liten grad måttet forsvare den kristne tro og moral.

Men i de siste tiår har moralen blitt utfordret. Liberale og sekulære krefter har særlig utfordret det kristne menneskesynet. Resultatet er blant annet en abortlov og en ekteskapslov, for å nevne noen, som ikke stemmer overens med det kristne menneskesynet.

Spørsmålet blir jo da hvorfor vi kristne ikke har maktet å forsvare vår kristne moral? Jeg mener det skyldes hovedsakelig to forhold:

* For det første har vi i mange generasjoner tilbake, ikke behøvd å forsvare den. Det har vært tilstrekkelig å vite at det er sant, og at det stemmer overens med Bibelen.

Når vi nå så kraftig blir utfordret, må vi imidlertid i mye større grad kunne forsvare moralen med argumenter som har solid forankring i ideologisk tenkning. For å si det enkelt; Dersom vi mener at vår moral er god, må vi kunne si hvorfor!

Jeg har i tidligere innlegg sagt at moralen kommer fra Gud selv. I konservative kretser har dette vært avgjørende, men det har også vært nok når vi skal begrunne den. Problemet er bare at overfor et sekulært samfunn, liberale eller ateister så holder ikke dette. Det avvises enkelt. Vi må derfor i mye større grad kunne begrunne moralen som god, med argumenter som er ideologisk forankret, og som støtter og underbygges av et menneskesyn.

* For det andre har det å gjøre med hvordan kristen moral er utfordret konkret.

Siden kristendommen ble innført har moralen vært begrunnet i sannhet, fornuft og årsak. Nå beveger samfunnet seg mot en moral som er begrunnet i følelser. Pendelen har svinget så langt at individet selv avgjør hva som er riktig og galt. Basert på følelser der og da.

Francis Schaeffer sier det slik i sin bok «Escape from reason» (1968) «Sannhet har alltid vært basert på fornuft. Nå er hva vi føler den sanneste kilde til virkeligheten.»

Problemet med en moral begrunnet i følelser er at vi ikke er i stand til hverken å forstå eller leve med lidelse. Som Schaeffer sier, møter vi enorme eksistensielle problemer som angst, fortvilelse og meningsløshet. Derfor går vi langt for å utrydde all lidelse. Ja, vi er faktisk villige til å gå så langt at vi tar liv for å kvitte oss med lidelsen. Siden vi ikke er i stand til å leve med den er jo det egentlig naturlig.

Men lidelsen er en del av livet. Faktisk er det bare kristendommen som har svar på lidelsen. Bare kristendommen kan forklare at lidelsen er baksiden av kjærligheten. Den treenige Gud gav fra seg sin allmakt i det at han gav menneskene muligheten til å velge å elske han, eller å velge han bort.

Lidelsen av å bli valgt bort er prisen for muligheten til å bli elsket. Og for å gjenopprette relasjonen med oss mennesker var Jesus Kristus villig til å lide og dø, ved å ta den straffen vi skulle hatt. Lidelsen var uunngåelig for å gjenopprette relasjonen. Men han gjorde det. Han valgte lidelsen.

Et samfunn som ikke forstår lidelse, og dermed innser at det er en del av livet vil få store problemer slik Schaeffer sier. Men når vi kristne forsøker å argumentere for vår moral på samme måte, ut fra følelser trumfes vi enkelt.

Som da KrF valgte å si at debatten om reservasjonsrett for fastleger ikke handlet om abort, men om legenes rett til å ha en samvittighet, var det en argumentasjon hvor det nettopp var følelsene som avgjorde. Reservasjonsretten skulle ikke beholdes fordi moralen sier oss at abort er galt, men fordi hver lege har en følelse av at det er galt. Legenes følte lidelse ble derfor enkelt satt opp mot, og trumfet av kvinnenes følte lidelse. Sjakkmatt!

En moral som bygger på følelser forsøker nettopp å utrydde lidelsen. Problemet er bare at grensen for når det ikke er mulig å ta lidelsen bort blir utydelig. Rett og slett fordi lidelse settes opp mot lidelse.

Eksempler på det er abort og eutanasi. Resultatet er ikke pent. For min ektefølte lidelse kan føre til at ditt liv må krenkes, for at jeg skal ha det godt. Om min lidelse er større enn din, så er det du som taper.

Den kristne moral er god. Den bygger på sannhet og fornuft. Derfor kan vi, og må vi, forsvare den.

Powered by Labrador CMS