Den kristnes stilling

Skal vi forstå Skriften rett, og særlig brevene, er det nødvendig å skille mellom den troendes stilling og tilstand. Vår stilling er et resultat av Kristi verk, som er fullkomment på plass fra det øyeblikk vi tar imot Kristus i tro.

Det står så fint i Hebr. 7,25: «Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.» Din og min frelse er fullkommen fra dag én av. Ikke noe som vi gjør etter vår frelsesdag kan øke vår yndest og goodwill hos Gud. Verken intens bønn, stor aktivitet i menigheten, trofast kirkebesøk eller selvfornektelse kan øke vår gunst hos Gud. Vår stilling har vi på grunn av troen på Kristus, og den er en Guds gave!

Drømmer du?

La meg vise til Efeserbrevet. Brevet er delt inn i to store deler med tre kapitler i hver. I første delen tas det opp vår stilling i Kristus. I andre delen blir vår tilstand her på jorden omtalt.

I Efeserbrevet finnes tre begreper: Sitte, vandre og stå. Når man ser dette i lys av brevets helhet får det en fantastisk betydning: I Kraft av Kristi fullkomne verk er den troende satt med Ham i det himmelske. Ut ifra denne hvilestilling (sittestilling) skal man vandre ikke for å bli rettferdiggjort, men fordi man er rettferdiggjort.

Derfor har man også mulighet til å bli stående i de prøvelser som kommer. Da blir det ikke noe man arbeider seg opp til, men hviler i. Det er en stor forskjell her. Å tjene Gud fordi du har blitt frelst er evangeliet; å tjene Gud i et forsøk på å oppnå frelse eller å fullkommen gjøre sin frelse er en forvrengning av evangeliet.

Efeserbrevet begynner med «å sitte». Hvis man ikke finner hvilen i Jesus og det han har gjort, vil hele kristenlivet bli et strev med fordømmelse og dårlig samvittighet som resultat. Å sitte betyr å hvile med hele sin vekt på Jesus og det han har gjort.

De gylne åtti- og nittiårene

Ofte hører vi ordene «burde» og «må» i kristen sammenheng. Det er så mye vi burde og det er så mye vi må! Hvis vi bare hadde bedt mer, hvis vi bare hadde levd mer hellig, hvis vi bare leste mer i Bibelen, hvis vi bare evangeliserte mer, og slik kunne vi fortsette. Listen vil bli lang. Dette oppmuntrer ingen, men skaper en slags negativ motivasjon ut fra fordømmelse og skyldfølelse.

Det finnes en bedre motivasjon. Å feste blikket på hva Jesus har gjort fyller oss med takknemlighet, og våre liv blir en positiv respons på det Jesus har gjort. Da kommer det innenfra som liv og ikke utenfra som lov!