Den livsviktige oppstandelsen

Kapittel 15 i Paulus’ første brev til menigheten i Korint, tør jeg påstå er blant de mektigste avsnittene som er forfattet av hedningenes apostel. Helt sikkert kjent for mange som leser dette, men jeg blir likevel aldri ferdig med disse avsnittene.

Brevet er i bunn og grunn et svar på en rekke spørsmål, og blant disse er oppstandelsen fra de døde, som han belyser i nevnte kapittel 15. Brevet mer enn antyder at menigheten er påvirket av annet tankegods som blant annet avviser en oppstandelse fra de døde. Paulus ser derfor behov for å ta et skikkelig oppgjør med dette i det vi kjenner som det første brevet til korinterne, men som Paulus selv avslører at ikke er det første skrivet med denne adressen.

Det er særlig tre bastante uttalelser fra Paulus jeg stopper ved. For Paulus legger ikke noe mellom når han skal understreke hvor viktig oppstandelsen fra døden er for det kristne budskapet. Ikke bare Jesu egen oppstandelse, som vi gjerne fokuserer ekstra på i påsken. Men også vår oppstandelse. Jesu seier over død og grav garanterer på mange måter for det håpet vi har for evigheten. Og retter også en finger mot alvoret i evangeliet, nemlig en oppstandelse også for de ugudelige.