Den livsviktige oppstandelsen

Kapittel 15 i Paulus’ første brev til menigheten i Korint, tør jeg påstå er blant de mektigste avsnittene som er forfattet av hedningenes apostel. Helt sikkert kjent for mange som leser dette, men jeg blir likevel aldri ferdig med disse avsnittene.

Brevet er i bunn og grunn et svar på en rekke spørsmål, og blant disse er oppstandelsen fra de døde, som han belyser i nevnte kapittel 15. Brevet mer enn antyder at menigheten er påvirket av annet tankegods som blant annet avviser en oppstandelse fra de døde. Paulus ser derfor behov for å ta et skikkelig oppgjør med dette i det vi kjenner som det første brevet til korinterne, men som Paulus selv avslører at ikke er det første skrivet med denne adressen.

Det er særlig tre bastante uttalelser fra Paulus jeg stopper ved. For Paulus legger ikke noe mellom når han skal understreke hvor viktig oppstandelsen fra døden er for det kristne budskapet. Ikke bare Jesu egen oppstandelse, som vi gjerne fokuserer ekstra på i påsken. Men også vår oppstandelse. Jesu seier over død og grav garanterer på mange måter for det håpet vi har for evigheten. Og retter også en finger mot alvoret i evangeliet, nemlig en oppstandelse også for de ugudelige.

Paulus sier det på denne måten: 
«Og hvis ikke Kristus er oppstått, da er vår forkynnelse uten innhold, og troen deres er også uten innhold» (v. 14).

Han bruker skarp penn, men han er også presis. En død frelser er ikke mye å samle på. Den tro og den forkynnelse vil i så fall være, som han skriver, uten innhold. Ikke bare det, men Paulus sier videre:

«Og hvis Kristus ikke er oppstått, er troen deres til ingen nytte. Dere er fortsatt i deres synder» (v. 17).

Jeg takker Gud for at jorden skal forgå

For å se behovet for tilgivelse, nødvendigheten av en frelser og viktigheten av hans seier over døden, må vi begynne med å slå opp i våre bibler på en plass som heter 1. Mosebok. Bare med det utgangspunktet kan vi ha et troverdig håp for evigheten, og en tro som står på en solid grunnvoll. Den kristne troen er ikke forenelig med å avvise en oppstandelse. Paulus skrev det noe mer usminket:

«Hvis det bare er i dette livet vi har satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkeligste av alle mennesker» (v. 19).

Bibelens evangelium står og faller på Jesu legemlige oppstandelse, sa jeg i et møte forleden. Og da må jeg få avslutte med å sitere innvendingen fra en eldstebror jeg kjenner og setter pris på: «Det faller ikke, det står!»

Et lys på stien