Den messianske tids fødselsveer

Våren 1917 startet de britiske tropper, som hadde slått leir i El-Arish, frigjøringen av Israels land fra tyrkerne. Deres første mål var Gaza. De hadde gjort to fremstøt for å erobre byen, men begge ganger ble de slått tilbake med store tap av de tyske og tyrkiske styrker som hadde forskanset seg i byen.

28. juni samme år fikk general Allenby overkommandoen og telegram fra statsminister Lloyd George, hvor det stod: Gi meg Jerusalem til jul.

31. oktober startet britenes offensiv med et konstant bombardement av Gaza. Dette var bare en avledningsmanøver. Mens de tysk-tyrkiske styrker var konsentrert om forsvaret av Gaza tok britene seg frem til Beer Sheba, hvor de smadret byens forsvar.

Så ble byen stormet av 400 australske ryttere. Britene fortsatte sin stormfulle fremrykking helt til Jerusalem. 7. desember stod de nord for Jerusalem. Der gav Allenby ordre om å stanse fremrykkingen. Han ville unngå at Jerusalem ble lagt i ruiner og via flygeblad utfordret han befolkningen til å kapitulere.

Bladene var skrevet på arabisk og var signert «Allenby». Det sies at araberne leste «Al-Nebi» det vil si «Profeten». Dette kan være årsaken til at tyrkerne forlot byen uten at et eneste skudd ble avfyrt.

Byenes overgivelse skjedde 9. desember, første dag i Hanukka (jødenes tempelvielses fest). Men først 11. desember kunne general Allenby komme ridende til byens Jaffaport. Derfor gikk han til fots i byen i spissen for sin armé.

Dermed gjorde han det klart at han kom som befrier og ikke som erobrer. Men kampen mot tyrkerne fortsatte helt til september 1918, da de de endelig ble slått i Tirza-dalen og ved Megiddo (Armageddon).

Befrielsen av Jerusalem betød slutten på 400 års tyrkisk herredømme. Det betød slutten på 400 års tyranni, korrupsjon og vanstyre. Det var også slutten på over 1300 år med muslimsk herredømme.

En spådom av Rabbi Jehuda Hehassid, som levde på 1200-­tallet, forutsa at Jerusalem i løpet av åtte jubelår ville være under ottoman-tyrkernes herredømme. Og inntil de følgende jubelår vil Jerusalem ikke tilhøre noen.

Men etter niende jubelår begynner fødselsveene til den messianske tid. Dette synes å stemme. Et jubelår i jødedommen kommer hvert 50. år. Det er året når alle som har solgt sine eiendommer får dem tilbake. Åtte jubelår betyr altså 400 år.

Og Jerusalem har vært under tyrkerne fra 1517 til 1917. Fra 1917 til 1967 har byens status vært klar (hovedsete for de britiske myndigheter mellom 1917 og 1948 og en delt by mellom 1948 og 1968). Fra 1967 ble byen gjenforenet.

Uansett vårt syn på rabbineren spådom lever vi i en tid som varsler at noe er i emning. Det er akkurat det rabbineren kaller for «den messianske tids fødselsveer». Mon tro det som skjer i dag i forbindelse med kampen om Jerusalem er en del av disse fødselsveer.