Den Norske Israelsmisjon oppfordrer til bønn og solidaritet

I ettertid har verden blitt kjent med den brutale fremgangsmåten hvor sivile har opplevd tortur, lemlestelse og voldtekter. Over 230 mennesker ble også bortført og tatt som gisler. Alt fra babyer til eldre mennesker, noen av dem er også holocaust-overlevende. En rekke opptak viser terrorister som omtaler angrep på jøder.

Dette angrepet kan med rette omtales som den største pogromen rettet mot jøder siden holocaust. Landet som ble opprettet av FN for å sikre jøders trygghet i fremtiden, ble plutselig ikke så trygt som mange hadde trodd. I stedet ble landet vitne til jødehat av verste sort.

I ettertid har landet gått til krig mot Hamas som stod bak pogromen 7. oktober 2023. Det har vekket sterke reaksjoner, særlig her i Norge. Den Norske Israelsmisjon er ingen politisk organisasjon. Samtidig har vår egen historie lært oss at vi ikke kan velge å ikke forholde oss til realitetene som omgir oss. Den Norske Israelsmisjon er sterkt bekymret for den utviklingen vi ser og de mange sivile tap og lidelser som følger av krigen mellom Hamas og Israel, og ønsker i den forbindelse å si følgende:

Hvorfor så mye antisemittisme og hat mot Israel?

Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og har derfor samme verdi uavhengig av rase, nasjonalitet, kultur eller tro. Derfor pålegger det enhver myndighet å skåne liv og sikre hjelp til dem som lider, tørster og sulter.

Derfor må de uskyldige israelske gislene som sitter i Hamas sitt fangenskap settes fri.

Palestinske flyktninger i Gaza må få humanitær hjelp og sikres mulighet til frihet og midlertidig opphold i land der de kan leve trygt og under verdige forhold.

Flere hundre tusen evakuerte og interne israelske flyktninger som har måttet rømme fra sine hjem trenger også bistand og støtte.

Den Norske Israelsmisjons medarbeidere og partnere er i dag sterkt involvert i humanitært arbeid blant israelske flyktninger for å gi dem forsyninger av mat, klær og sanitærutstyr, og organisere meningsfulle aktiviteter, særlig for barna.

Legitimering av makt og overgrep i religionens navn, enten det skjer ut fra jødisk, islamsk eller kristen motivasjon, er i strid med den guddommelige åpenbaring og de etiske standarder vi bygger våre samfunn på.

Vi ønsker å understreke at staten Israel har rett til å eksistere. Den drastiske økningen av antisemittiske hendelser etter angrepet 7. oktober, er en påminnelse om behovet for et eget land hvor jøder er garantert å kunne leve ut sin tro og identitet uten frykt for egen sikkerhet. FNs delingsplan av Palestina, vedtatt 29. november 1947, fastslår Israels rett til eksistens og sikkerhet, og la grunnlaget for opprettelsen av staten Israel i 1948. Dette er det viktig å fastholde og uttrykke i dagens situasjon.

Hjartet blør for dei uskuldige som lir

Samtidig vil vi fastholde det teologiske perspektiv om at Guds løfter om jødenes tilbakevendelse til fedrenes land fortsatt har gyldighet. Gud angrer ikke sin utvelgelse av det jødiske folk – en utvelgelse som også innebærer å være til velsignelse for alle folk på jorden.
(1. Mos 12.1-3 og Rom 11,1-2a)

Israel har både rett og plikt til å forsvare egen befolkning. Derfor er det også legitimt å stå opp mot dem som truer landets eksistens og befolkingens sikkerhet. Uttalelsene til Hamas sine ledere i etterkant av angrepet har igjen bekreftet at denne terrororganisasjonen ikke vil sky noen midler for å oppnå deres mål om å utslette Israel, slik det også uttrykkes i Hamas Charter 1988 og i Hamas Charter 2017.

Vi ser med stor uro på at jøder rundt i verden, også i vårt eget land, opplever økt utrygghet. Antisemittiske ytringer og trusler mot jøder har vist en dramatisk økning etter at Hamas gikk til sitt grufulle angrep 7. oktober. Sosiale medier oversvømmes av hets, hat og usannheter både om Israel og det jødiske folk. Slike ytringer er det all grunn til å være på vakt mot og ta avstand fra.

Johannes Kleppa: Nedslåande lesnad om Israel og kristenleiarane

En rekke voldelige hendelser har igjen vist at antisemittismen er langt fra bekjempet. Med kirkens antijødiske historie, har vi et særlig ansvar for å sørge for jøders trygghet. Vi vil derfor minne kirken og samfunnet om å ta avstand fra de dypt antisemittiske vrangforestillingene som vi vet formidles i sosiale medier og i skolepensum (f.eks. Arabic Language Vol 1, Grade 7, 2019 s. 67, se Impact SE).

Den Norske Israelsmisjon vil komme med følgende oppfordring til kristne i Norge:

I ord og handling er vi kalt til å dele den kjærlighet vi har møtt i Jesus Messias, og bringe lys og håp der mørke og fortvilelse rår.

Hold deg orientert om fakta ved å søke ulike nyhetskilder, og vær kritisk til påstander du møter gjennom sosiale medier.

Ta avstand fra Hamas sitt militante terrorregime, deres trusler mot egen befolking og bruk av menneskelige skjold.

Støtt den palestinske sivilbefolkningen og husk på dem i bønn.

Gi din støtte til Israels rett og plikt til å forsvare eget land og sikre egen befolkning.

Vis omsorg for jøder ved å ta til motmæle mot antisemittiske ytringer og holdninger. Send gjerne en hilsen eller blomst til jøder du kjenner.

Støtt våre medarbeidere og samarbeidspartnere økonomisk slik at vi kan nå ut med hjelpearbeid til dem som nå i særlig grad trenger oss.

Be om fred og forsoning der hatet og krigen i øyeblikket har overtaket.

Be for gislene og deres pårørende.

Be for dem som har mistet hjem og familie i krigen, og om hjelp for dem som er på flukt.

Be for dem som sulter og tørster, og dem sliter med traumer og vonde erfaringer.

Be for soldatene som er i kamp: At de må bli bevart både på sin kropp og i sitt hjerte.

«Be om fred for Jerusalem. Må de som elsker deg, leve trygt! Se, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» (Salme 122,6 og 133,1)