Den norske kirke burde la seg inspirere av The Send

Jeg har vært så heldig å få med meg The Send Norway 2022 i Telenor Arena, The Send Oslo på Ekeberg i 2023 og The Send 2023 Stavanger nå for noen dager siden.

I det siste har jeg lest flere spennende debattinnlegg skrevet om The Send. Her er noen tanker fra meg:

Med min oppvekst, og fortsatt tilhørighet, i Den norske kirke, så blir en del element i The Send ganske fremmed for meg, fordi det først og fremst er ting og fremgangsmåter jeg ikke er vant med fra Den norske kirke. Det betyr ikke videre at jeg syns det automatisk er negativt, noen ting er fantastiske og noen ting er jeg skeptisk til.

Tungetale, helbredelsesforsøk under taler, «rekk opp hånden akkurat nå om du vil ta imot Jesus som Herre i ditt liv og følge han», holde hendene i været under lovsang, spontan bønn sammen med kanskje fremmede under en tale og lignende.

Eksemplene er egentlig mange på ting som skjer på The Send som er veldig uvant for meg, fordi mitt åndelige hjem er Den norske kirke og der har jeg ikke før opplevd disse tingene.

Det har hendt mange ganger under The Send at jeg har hørt talere si fra scenen ting som jeg enten er helt uenig i eller som jeg tenker for meg selv at var ganske drøyt og galt å si. Særlig i situasjonene med spontane helbredelsesforsøk, da blir jeg voldsomt skeptisk, kjenner jeg.

Samtidig har det også hendt mange ganger under The Send at jeg har hørt talere snakke fra scenen i tydelige ord om vanskelige tema som omtrent aldri blir berørt i Den norske kirke.

I hvert fall har jeg aldri hørt en prest under en gudstjeneste omtale tematikken på en så direkte og ærlig måte som mange talere på The Send gjør. Det kan være for eksempel om fortapelse, djevelen, omvendelse eller frelse. Her tenker jeg Den norske kirke burde latt seg inspirere av tydeligheten som er på scenen til The Send.

Selv om det er ting jeg er svært skeptisk til eller som er veldig uvant for meg på The Send, så opplever jeg mest arrangementet som et svært godt og varmt kristent fellesskap jeg er takknemlig for å ha opplevd tre ganger nå.

Jeg håper The Send ikke har blitt holdt i Norge for sist gang, fordi jeg har veldig lyst å dra dit igjen ved neste mulighet!

Det er ikke for mye tro som truer dagens unge – derfor trenger vi The Send

«All in for Jesus» er bra og noe jeg heier på. Mye bedre er det også enn Den norske kirke sitt fokus denne måneden: All in for regnbueflagg, regnbuegudstjenester og Pride.

Takk til The Send for inspirerende undervisning, åndelig påfyll, oppbyggelige fellesskap med kristne søsken fra andre kirkesamfunn under lovsang og bønn for eksempel, og takk for at dere er så modige som forteller om en del tema slik det er og ikke tilpasser sannheten etter hva dere tror flertallet i samfunnet hadde likt å høre.

Jeg syns også det var veldig kjekt å se at flere lokalmenigheter i Den norske kirke var med på arrangørsiden i år. Det tror jeg kan være fint og positivt både for The Send og DNK!

Takk til The Send også, forresten, for at det ikke finnes et eneste regnbueflagg på arrangementene deres!

Alt i alt et knallbra arrangement. Sterkt å være en deltaker blant tusenvis andre der vi samles sammen timesvis i bønn og lovsang.

Og det med å løfte skoene til værs for Jesus: Det hadde aldri skjedd på en gudstjeneste i Den norske kirke, men så sterkt og kult!

Jeg digger det og støtter det 100 prosent.

Ja til å gå ut i verden, enten det er nabolaget ditt, skolen din eller til et land på andre siden av kloden og fortelle folk om Jesus!

Hurra og så bra!

… All in for Jesus. Ja!

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh ‭3‬,16‬ ).

Dette innlegget ble først publisert på Therese Egebakkens Facebook-side. Gjengitt med tillatelse.

Det prinsipielle problemet med The Send