Den norske kirke har råd til å bruke mer tid

Kirkerådet vedtok i sitt junimøte å sende utredningen om ny kirkelig organisering på høring med høringsfrist til 1. desember. Jeg voterte likevel i dette møtet mot å sende utredningen på høring nå, fordi jeg mener at mer må utredes først.

Utredningen er arbeidet fram av Müller-Nilsen-utvalget og inneholder tre ulike forslag på modeller for ny arbeidsgiverorganisering i Den norske kirke (Dnk).

Samhandling i en selvstendig folkekirke

Det er derimot aldri gjort et formelt vedtak i noe organ i Dnk om at disse tre modellene denne utredningen skisserer, er de eneste valgene man har å velge mellom for organiseringen av Kirken videre. Altså, i teorien kan man vedta å ikke gå for noen av modellene som utredningen til Müller-Nilsen-utvalget foreslår.

Alle tre modellene i høringen legger opp til et nytt mellomnivå, omtalt som «prostifellesråd» i utredningen og skal ligge mellom soknet og dagens bispedømmenivå.

Utvalget bekrefter i utredningen at man ønsker å beholde bispedømmerådet i ny kirkelig organisering. Likevel er det ikke utredet i denne omgang rundt hva man tenker at bispedømmerådet skal ha av framtidig ansvar og oppgaver i en ny organisering. Det er bare et eksempel på flere ting som ikke er utredet nok eller i det hele tatt enda.

Derfor er det så viktig hvordan kirken organiseres

Som folkevalgt i Den norske kirke, så kjenner jeg på usikkerhet rundt om det er til trossamfunnets beste at vi nå rusher gjennom en av modellene til utredningen som foreligger.

Nettopp fordi det er flere viktige deler og sider ved en ny organisering som ikke er ferdig utredet enda, som for eksempel bispedømmerådet sin eventuelt nye rolle eller biskopens rolle.

Det finnes også andre alternativ og modeller som kan være like gode løsninger på ny arbeidsgiverorganisering, men som ikke er noen alternativ blant de tre modellene på høring nå.

Hvordan skal vi kunne velge den beste modellen hvis vi ikke vet nok enda? Og hvorfor skal vi gå for en av disse tre modellene akkurat nå om det finnes flere løsninger som burde utredes og legges til i høringen på forslag om ny organisering?

Valget vi til slutt lander på i omorganiseringsprosessen vil medføre endringer og konsekvenser for veldig mange, også for ganske mange tiår framover.

Har vi da virkelig så dårlig tid nå at vi ikke kan utrede mer av det som ikke er utredet av Müller-Nilsen-utvalget hittil, og har vi virkelig så dårlig tid at vi ikke kan utrede flere modeller før vi må ta et valg?

Dette er en så viktig sak at jeg mener vi har tid til å utrede mer før vi konkluderer om ny løsning.

Har vi ikke tid, så må vi lage mer tid.

Den norske kirke har råd til å bruke mer tid i en omorganisering som dette er og innebærer.