Den norske kirke og israelsmisjon

«Evangeliet er Guds kraft til frelse for hver den som tror, for jøde først og så for...» Rom 1,16. 

Det er med bekymring vi reagerer på det preses i Den norske kirke siteres på i Vårt Land 13. november.

Der kommer det frem at han ikke uforbeholdent kan støtte å dele evangeliet med det jødiske folk, men venter med å svare på dette til et utvalg har gjort et dypdykk i tematikken. Utydeligheten som inkluderer referanse til dagens tyske kirker, gjør at alarmklokkene bør ringe.

Kirken består i sitt vesen, ut fra NT, av to grupper: Jøder og ikke-jøder/hedninger. I utgangspunktet var kirken en ren indrejødisk bevegelse og det tok tid for den å tillate ikke-jøder å bli med uten å leve jødisk.

Den tragiske delen av kirkehistorien skjedde da kirkens flertall besto av ikke-jøder. Da vokste de antisemittiske holdningene i kirken, ikke bare mot synagogen, men også mot kirkens egne jødiske medlemmer. Dette er ubibelske holdninger.

Vår jødiske apostel Paulus viser oss med et oliventrebilde at vi ikke-jødiske kirkemedlemmer i kirken er «innpodet» på dette frelsesfolket/treet, mens de Jesus-troende jødene er de rotekte grenene i dette folket. Rom 11, 17-21.

Kirken har til alle tider hatt jødiske medlemmer, men kirken var i stor grad enig med synagogen om en ting: en jøde kan ikke tro på Jesus. Enten må en være en jøde som sier nei til Jesus som frelser og Messias, eller så må en avlegge sin jødiskhet og bli «hedningekristen».

Inkvisisjonen er et mørkt kapittel av hvordan kirken implementerte denne tanken.

Antijudaismen i kirken er en stygg del av vår historie, og vi trenger at vår norske kristne historie kommer frem i lyset.

Denne antijudaismen ga historisk grobunn til en kvasi-vitenskapelig antisemittisme med sin grusomhet under nazismen. 

Men den som vil si nei til å dele evangeliet med det jødiske folk, legger et nytt antisemittisk kapittel til kirkens mørke historie. Slik uttrykker flere av de Jesus-troende jødene seg.

Vi retter ikke opp kirkens antijudaistiske feil, og feil begått i misjonens navn, ved å nekte jødene det som er «for jøde først»: evangeliet. Vi fastholder at det ikke finnes to frelsesveier, en for jøder og en annen for kristne.

Det finnes kun en frelsesvei: den jødiske, gjennom Israels Messias, verdens frelser. Om ikke Jesus er jødenes frelser, er han ikke frelser for noen av oss. Men på samme måte som urkirken hadde jødiske og «ikke-jødiske» medlemmer, må kirken ha rom for de to identiteter og livsstiler også idag.

Det er kun én kristen legitim holdning til spørsmålet om å dele evangeliet med jødene, og det er å støtte den. Her trengs ingen utredning.

I Norge har vi verdens eldste og største lutherske Israelsmisjon/jødemisjonsorganisasjon, etablert i 1844 av de samme personene som etablerte NMS i 1842. Den Norske Israelsmisjon har lært av sine feil og tar avstand fra holdninger i sin ledelse i mellomkrigstiden.

Det som trengs nå, er ikke et signal om mulig nyorientering fra Den norske kirke, men tvert imot en uforbeholden støtte til Israelsmisjonen fra både Dnk og de øvrige lutherske kirker og organisasjoner i Norge.

Henvisningen til Tyskland fra preses skremmer. De tyske landskirkene har én etter én sagt nei til å dele evangeliet med jødene, ut fra en sterk skyldfølelse etter Holocaust. Dermed har disse kirkene vendt ryggen til sine jødiske medlemmer og de jødekristne forsamlingene i Tyskland.

I tyske landskirker er det blitt umulig å støtte misjon overfor jødene. Ingen som åpent støtter jødemisjon får noen teologisk akademisk prestelærer-stilling i Tyskland. Slik har det vært i flere år. Da er det ikke rart at preses kun har hørt denne ene stemmen fra tyske kirker.

Vi kjenner teologer som må holde sitt syn hemmelig for i det hele tatt å beholde sin jobb. Den store teolog Wolfgang Pannenberg oppsøkte Caspari Center i Jerusalem etter han var pensjonist, for endelig å kunne åpent stå frem med synet på at det er rett å dele evangeliet med jøder. Som følge av dette skrev han i 2007 baksideteksten til boka «Jewish Believers in Jesus: The Early Centuries». (Ed. Skarsaune, Hvalvik. Hendrickson Publishers).

Å få «tyske tilstander» i Norge må vi unngå. Vi henvender oss til alle biskoper og ledere i Den norske kirke om aktivt å stoppe en reorientering i Dnks forhold til jødemisjon.