For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Den norske kyrkja og religionsblanding

RELIGIONSBLANDING: Er kristendommen eksklusiv eller ikkje, og i kva grad og på kva måte kan representantar for andre religionar opptre i kristen samanheng? Det siste har vi nett no sett særleg knytt til islam. Det gjeld feiring av religiøse festar og imamar si deltaking i kristne seremoniar, like inn i vigsling av ein biskop, skriv Johannes Kleppa.
Publisert Sist oppdatert

Det har i lengre tid vore slik at vi har sagt at den teologiske vranglæra i vår tid primært gjeld etiske spørsmål, men etter kvart viser det seg at det i like stor grad gjeld dogmatiske spørsmål. Dette er naturleg, fordi der ein løyser seg frå Bibelens autoritet og forplikting på dei bibelske tekstane, der vil det raskt slå ut over heile lina av aktuelle spørsmål i tida, anten det gjeld etikk eller dogmatikk. 

Dei lærepunkta som er under press av tidsånda, vil falla eller verta omtolka i samsvar med det tidsånda, altså dei rådande tankane i tida, krev.

I fleire tiår no har det dreidd seg om svært sentrale spørsmål som gjeld samliv og ekteskap, og med det skapinga og Guds skaparordningar. Når det no har slått over også på dogmatikken, går det rett inn i sentrum: frelsesspørsmålet. Det gjeld både korleis ein vert frels og kven som vert frelst, om det finst noko fortapinga eller ikkje, og kva denne i så fall går ut på. 

Powered by Labrador CMS