Leder
Den nye kongens kristelighet
Ingen av oss har full innsikt i det indre troslivet til den nye kongen i Danmark. Men vi kan forholde oss til hans offentlige ytringer.
I likhet med britenes dronning Elizabeth har dronning Margrethe markert seg gjentatte ganger med tydelig tilslutning til den kristne tro. Samtidig er det en kjensgjerning at de, i likhet med oss alle, var og er barn av sin tid.
Derfor er det naturlig å fatte ekstra interesse for hvordan neste generasjons monarker markerer sitt forhold til kristen tro.
I etterkant av søndagens tronskifte i Danmark har det vakt oppmerksomhet at kong Frederik 10. på sin høyre arm bar et armbånd med buddhistisk opprinnelse.
Vi kan ikke vite hvorfor kongen valgte å ha på seg akkurat dette armbåndet. Men vi kan registrere at han bar det ved en svært viktig anledning.
Den amerikanske antropologen Cameron Warner sier til den danske avisen Kristeligt Dagblad at dette armbåndet i USA har blitt et motefenomen, og konstaterer, tilsynelatende med undring, at «Noe som har en kulturell og religiøs betydning i Asia ble plutselig en artig og smart ting som mange tenåringer brukte. Men jeg tror ikke de har noen anelse om hva det betydde.» Warner er til daglig lektor ved Aarhus universitet.
Kongehuset har som en av sine funksjoner å være en slags refleksjon av samtiden. Det er en av grunnene til at det betyr noe hvordan monarken stiller seg når det gjelder religioners plass i offentligheten.
Fredrik 9., som satt på tronen frem til 1972, hadde valgspråket «Med Gud for Danmark». Hans far og forgjenger, Christian 10. hadde «Min Gud, mitt land, min ære» som sitt valgspråk. Og dronning Margrethe valgte «Guds hjelp, Folkets kjærlighet, Danmarks styrke».
Tradisjonen med at danske monarker har Gud med i sitt valgspråk strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Samtidig er det kjent at kong Frederik ikke har vært en like aktiv kirkegjenger som sin mor, og han har heller ikke offentlig tilkjennegitt en tilsvarende tydelig kristen trosbekjennelse.
Derfor var det knyttet spenning til om den nye kongen ville nevne Gud i valgspråket. Det gjorde han altså ikke.
Dette kom ikke som noen stor overraskelse, all den tid Frederik tiltrer som konge i en tid hvor færre dansker, i likhet med nordmenn, tror på Gud.
Kongens forhold til kristen tro må forstås mer nyansert enn det inntrykket man kunne få umiddelbart.
Det valgspråket kong Frederik presenterte for folket søndag ettermiddag var, oversatt til norsk, «Forbundet, forpliktet for kongeriket Danmark». I talen sin snakket han også om «det som er større enn oss», uten å definere nærmere hva han mente med det.
Men onsdag overrasket kongen med lanseringen av boken «Kongeord», der kong Frederik samtaler med forfatter Jens Andersen. På Det danske kongehusets offisielle Instagram-konto kan man lese noen utdrag fra boken. Ett av dem er særlig interessant i lys av valgspråket.
Kongen sier nemlig, i den danske originalteksten, at «Troens styrke ligger ikke i om Gud er nevnt i et kongeord, men i at vi som mennesker, som folk, føler oss forbundet med hverandre gjennom vår kristne tro.»
Da prins Charles ble kong Charles i Storbritannia, ble det skapt et inntrykk av at han ville bryte med tanken om monarken som «troens forsvarer». I stedet ville han være «defender of faith», altså en mer generell forståelse av tro.
Med den siste uttalelsen fra kong Frederik kan det også hende at den nye danske kongens forhold til kristen tro må forstås mer nyansert enn det inntrykket man kunne få umiddelbart.