For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

SANG: I middelalderen var det ikke uvanlig at kjente, verdslige melodier ble innarbeidet i kirkemusikken, skriver Nils-Petter Enstad. Bildet: En sanggruppe fra Frelsesarmeen deltok under en gatefest i Vaterlandsparken i Oslo sommeren 2018.

Den nye sangen

Publisert Sist oppdatert

«Til korlederen. Etter Gittit. En Davids-salme.» Denne typen teknisk informasjon finner man flere steder i Salmenes Bok. Trolig henvises det da til melodier som salmen kan synges på. Fra salmediktningen er bruken av folketoner vel kjent. Mange av de mest brukte salmene synges til gamle folketoner.

«Folketoner» kan de også kalles, den typen musikk som Frelsesarmeen med større eller mindre rett har fått æren av å innføre i moderne salme- og sangtradisjon. Den begivenheten der dette prinsippet ble knesatt og fikk sin formulering skal ha skjedd søndag 22. januar 1882. Det skjedde i byen Worchester i Midt-England. Her hadde Frelsesarmeen en menighet, og denne januarkvelden skulle general William Booth tale.

Man hadde leid et stort lokale, og dette var så stappfullt at det var så vidt generalen selv kom inn og fram til plattformen. På det tidspunktet var det ennå ikke gått fire år siden «Den kristne misjon» hadde endret navn til Frelsesarmeen, og man hadde begynt å bruke militære titler på armeens medarbeidere. De fleste var ennå kapteiner.

Powered by Labrador CMS