Den ødeleggende demokratiseringen i kirken

Det ser ut til at demokratiseringen i kirken har vært ødeleggende for menighetslivet i Den norske kirke, Dnk. Kirken har blitt utilbørlig politisert, mye som følge av den.

Det begynte egentlig da kirken i sin iver etter å skille stat og kirke, gikk med på det politiske kravet om demokratisering. Det innebar at kirken skulle styres av et flertall av de formelle medlemmer uavhengig av engasjement. Det innebar kort fortalt at alle som var døpt hadde samme krav på styringsrett som de aktive kirkegjengerne.

Du behøver aldri å gå i kirken eller overhode bry deg om den på noen måte, men har allikevel full rett til å styre den. Det var et politisk kupp i tråd med Arbeiderpartiets programerklæring fra 1924 om å avkristne samfunnet, og kirkens ledelse gikk i sin naivitet med på det.

Vi ser det symptomatisk ved at kirkevalg ikke lenger skjer i tilknytning til en gudstjeneste, men sammen med kommunevalget. Ved å legge det til kirken som tidligere, ville valget i hovedsak skjedd ved de aktive og interesserte kirkegjengeres stemmegivning. Nå har valget blitt politikk, med valglister og valgkamp.

Tanken var opprinnelig at nå skulle endelig kirken få utnevne sine egne biskoper, men vi ser hva som har skjedd. De demokratisk valgte bispedømmerådene forsynte kirken med liberale biskoper på rekke og rad.

I dag har vi, for å nevne et eksempel, ikke en eneste biskop som tør å stå fram å svare offentlig på om homofilt samliv er synd slik Bibelen er klar på. Jeg har nemlig forgjeves bedt dem om det. De uttaler seg villig vekk om politiske spørsmål, men læremessige? Niks! Det blir for vanskelig.

Et annet alarmerende trekk i tiden: Det som tidligere var en naturlig gledelig begivenhet var å bringe de nyfødte barna til dåp i kirken.

Det var nærmest en selvfølge, og knapt et tema å la det være. Nå er det bare halvparten av nyfødte barn som blir døpt. Er dette et resultat av kirkens mangel på bibelsk forkynnelse om synd og nåde? Ja, jeg tror det.

«Er det så nøye da?» spør vel folk angående kristen tro. De vet kanskje ikke bedre. De får jo snart ingen undervisning i skolen om kristendom, for nåde den læreren som kommer i skade for å nærme seg forkynnelse av kristen tro. Da blir det baluba.

Når så vi en biskop som sto opp mot dette? Aldri. I stedet ser vi nå en bispekandidat til Sør-Hålogaland som vil tilby å komme på hytta eller i hagen din for å forrette barnedåp! Dåp på billigsalg er et tragisk tegn på hvor vårt folk er på vei.

Alt dette er et resultat av en kraftløs kirke som har latt seg demokratisere og politisere, og dermed styres av folk som ikke er interessert i bibelsk forkynnelse til omvendelse. Åpen folkekirke er klare på dette.

De er opptatt av én sak, homosaken, der det viktigste nå er å få på plass rettighet for enkjønnede par til å inneha stillinger helt til topps i Dnk. Hvis de ikke får den rettigheten så er de utsatt for diskriminering, må vite.

At de etter Bibelen og kirkens lære lever i bevisst og vedvarende synd synes uinteressant. Forkynnelse av lov og evangelium er redusert til bare å gjelde evangeliet. Konklusjonen deres synes å være at Loven kan vi se bort fra.

Stakkars Dnk som har slike ledere. Vi får håpe folk snart våkner og ser hva Åpen folkekirke driver med av forførelse.