Den psykiske kvinnehelsen

Nå setter regjeringen ned et utvalg for å se på kjønnsperspektivene i Helse-Norge. Kvinnehelse skal under lupen med en offentlig utredning for første gang på over 20 år. Vi ser en tydelig kjønnsdimensjon i det psykiske helse-feltet.

Kvinnehelse handler om flere ting. Vi har biologiske kjønnsforskjeller i helse, og vi har sykdommer og lidelser som kan ramme ulikt og med ulik hyppighet basert på kjønn.

Kvinner rammes oftere og hardere av en del problemer og lidelser som kan forebygges og løses. Derfor må vi skille mellom kvinnelidelser som er biologisk fundert og kvinnelidelser som er sosialt fundert.

I Rådet for psykisk helse har vi identifisert tre innsatsområder der det haster å finne treffsikre tiltak for å utjevne ubalansen mellom kjønnene.

Det er rundt dobbelt så mange kvinner som menn som strever med angstlidelser og depresjon. Hva er det som påvirker denne skjevfordelingen?

Ungdatatall viser også en skremmende kurve for jenters psykiske helse: Jenter oppgir at de er plaget av depressive symptomer nesten tre ganger så ofte som gutter, og hver fjerde jente fra 10. trinn og ut videregående skole melder om mange psykiske plager.

Dette er en utvikling vi må ta tak i. Jenter blir så altfor ofte utsatt for store belastninger med blant annet trange rammer og strenge krave til kropp og utseende. Vi må inn tidlig og vi må se på hva det er som treffer den psykiske kvinnehelsen så hardt.

Det er oftest menn som gjennomfører selvdrap. Men bak de opp mot 6000 selvmordsforsøkene vi har i året står det tre ganger så ofte en kvinne. I disse tallene ligger det et enormt samfunnsproblem som vi må løse.

Den totale selvmordsforekomsten ligger på rundt 12 per 100.000 i året. Til sammenligning er dagens tall for korona smitte på landsbasis rundt 17 per 100.000. Vi snakker om en størrelsesorden som er unødvendig høy og dypt tragisk – og som gir grunn til dyp bekymring.

Vi må se på hvordan kunnskapen vi har om selvmord og tiltakene vi vet virker kan rulles ut på en mer effektiv måte, og vi må se på hva som ligger bak alle disse forsøkene.

Det er som regel kvinner som ender opp i krevende pårørenderoller. I all hovedsak får de ikke lønn for jobben, som kan komme på toppen av andre oppgaver.

For mange sliter det på psyken, og 73 prosent oppgir at det generelt tærer på helsa å være pårørende. Vi er bekymret for risikoen de 800.000 pårørende i Norge i dag løper. De leverer cirka 110.000 årsverk, og omkostningene er store for kvinnehelsa.

Loven skal beskytte kvinner mot mange av de faktorene som ofte ender i psykisk uhelse. For kvinner er overrepresentert på en rekke negative statistikker. De blir blant annet langt oftere utsatt for vold og overgrep, noe som kan påvirke deres psykiske helse hele livet.

I arbeidet med denne utredningen håper vi at de levekårs- og likestillingsfaktorene som i stor grad påvirker den psykiske kvinnehelsen og som kan påvirkes med holdningsarbeid vil bli viet stor plass.

Vi har mye kunnskap om mekanismer og risiko for psykisk uhelse og lidelser, men vi må være villige til å endre på de samfunnsskapte strukturene som kommer i veien for livskvalitet, selvråderett og valgfrihet.

Får vi til det vil vi utviske mange av disse psykiske helseforskjellene.