Den siste ekteskapssøndagen

Det er da en merkverdig tilfeldighet. Noen vil kanskje si at det er mer enn en tilfeldighet. I hvert fall ligger det for mange en svært sterk symbolikk i at alle de tre bibeltekstene som skal leses i norske kirker denne søndagen, den siste før kirkemøtet i Trondheim som starter til uken, på ulike måter handler om ekteskapet.

Grunnen til at dette oppleves så spesielt er jo at dette kirkemøtet helt endrer Den norske kirkes forståelse av ekteskapet. Det blir helt sikkert jubel og vifting med homoflagg der inne i møtesalen i trønderhovedstaden når den nye liturgien for inngåelse av homofile ekteskap er vedtatt.

Men de realitetene som ligger i avstemningsresultatet, kaller ikke på glede, men på sorg og på det dypeste alvor. I Trondheim vil ekteskapet bli avkristnet for Den norske kirkes del.

Med simpelt flertall vil delegatene stemme ned det som i to tusen år har vært den verdensvide, kristne kirkes oppfattelse av hva et ekteskap er.

En institusjon innstiftet av Skaperen selv. En ordning for kvinne og mann. Guds gode og velsignede ramme for samliv, seksualitet og familie.

Det nye lutherske kirkenettverket som er under etablering, har utropt denne søndagen til ekteskapets søndag. Nettopp på grunn av det symboltunge bibelske ekteskapsfokuset den har rett før det kirkemøtet begynner.

De håper at så mange prester som mulig vil bruke anledningen til å forkynne om det kristne ekteskapet, det som er mellom kvinne og mann. Det håper også vi.

For på en måte blir dette den siste ekteskapssøndagen i Den norske kirke. Det blir den siste sjansen prestene har til å forkynne dette budskapet i en kirke der ekteskapet fortsatt er forbeholdt kvinne og mann.

For ganske raskt etter at vedtaket i Trondheim er gjort, så vil de homofile ekteskapsinngåelsene i norske kirker starte. Da kan ikke Den norske kirke lenger med frimodighet og troverdighet markere og feire ekteskapet. For da har den forlatt den kristne forståelsen av hva et ekteskap er.

Vi håper også at Åpen folkekirkes delegater vil lytte til bibeltekstene om ekteskapet som leses nå på søndag. Det vil si, hvis de er i kirken da. Vi får jo i det lengste tro at også disse delegatene går litt på gudstjenester utenom de kulturarrangementene som avholdes under landsmøtene i egen organisasjon.

Hvis de skulle dukke opp så er det disse tekstene de får høre: Den gammeltestamentlige teksten og epistelteksten er hentet henholdsvis fra 1. Mosebok og Johannes Åpenbaring. Fra Bibelens første til siste bok omtaltes altså ekteskapet. I Første Mosebok skaper Gud mennesket i sitt bilde. Til mann og kvinne skaper han dem.

Han fører dem selv sammen og gir befalingen om at «mannen skal holde seg til sin hustru og de skal være ett kjød». Sammen skal mann og kvinne forøke seg, bli mange og legge jorden under seg. Slekt skal følge slekters gang. Det er Skaperens velbehagelige vilje. Tonen fra himmelen som aldri forstummer.

I Åpenbaringsboken trekkes linjene mellom verdens skapelse og den nye himmel og den nye jord som en gang skal komme. For å beskrive skjønnheten når Gud gjør alt nytt brukes et bilde fra ekteskapet mellom kvinne og mann. Det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen er «gjort i stand som en brud som er pyntet for sin brudgom», skriver Johannes.

Evangelieteksten er hentet fra starten av Johannes-evangeliet, der Jesus valgte seg et bryllup som arena for utførelsen av sitt første mirakel. Det var i en slik sammenheng Guds sønn startet sin offentlige tjeneste eller «åpenbarte sin herlighet» som evangelisten uttrykker det.

Og det var ikke noe homobryllup som ble arrangert der nede i Kana i Galilea. Det var en ekteskapsinngåelse mellom en mann og en kvinne. For man finner ikke noe annet enn det i Bibelen.

Derfor vil også den såkalte liturgien som Kirkemøtet nå skal vedta for homoekteskap være kjemisk fri for skriftsteder som handler om ekteskapet. For samtlige ekteskapstekster i Bibelen nevner spesifikt at det gjelder kvinne og mann, ikke mann og mann eller kvinne og kvinne.

I en liturgi for homofile ekteskap kan man altså verken bruke skriftsteder som handler om ekteskap eller om homofili. For de som har laget liturgien har heller ikke benyttet noen av de tekstene i Bibelen som faktisk handler om homofilt samliv.

For alle slike skriftsteder omtaler homofile handlinger som synd. Uten unntak. Og slike tekster skaper nok ikke akkurat den ønskede feststemningen, selv om det jo i realiteten er akkurat det som skjer ved inngåelse av et homofilt ekteskap i en kirke.

Presten gir syndenes velsignelse.