Den skjulte forfølgelsen av kvinner er større enn vi aner

Sarah (navnet er endret av sikkerhetshensyn) kom fra et land i Nord-Afrika. Da hun valgte å forlate sin tradisjonelle tro for å følge Jesus, ble hun forfulgt av sin egen familie. Ikke ved vold, som man kanskje kunne tenkt, men ved at familien satte ut et rykte om at hun levde et løssluppent liv. Dermed ble hun rammet på en måte som var sosialt stigmatiserende og som var ødeleggende for henne som kvinne blant sine egne.

Sarahs historie er ikke unik – den ligner på historier som millioner av andre troende kvinner kan fortelle. Dette framgår av Åpne Dørers rapport, ‘Gender Report 2022’, som ble offentliggjort i februar i år, og som fokuserer på hvordan menn, kvinner og barn forfølges på ulik måte. Felles for mange av funnene når det gjelder kvinner, er at forfølgelsen skjer på en skjult og underliggende måte, og at den rammer det som anses som viktige verdier i kulturen – deres renhet, deres ærbarhet og deres kropp.

Siden 2018 har Åpne Dører fokusert på hvordan forfølgelsen rammer ulikt, og årets rapport er den femte i sitt slag.

Forfølgelse av menn skjer ofte på en synlig måte, med vold, arrestasjon eller direkte angrep. Målet er å sette mannen ut av spill – som forsørger eller beskytter av familie og menighet. Forfølgelse av kvinner, derimot, er ofte mer skjult. Målet her er skam og sosial utestengelse.

Forfølgelse av kvinner er ikke nødvendigvis verre enn forfølgelse av menn – den er annerledes. Men det faktum at forfølgelsen av kvinner ofte skjer i det skjulte, gjør det desto viktigere å løfte den fram i lyset.

For å sette det på spissen: Når en pastor blir drept for sin tro, blir det gjerne nyhetsoverskrifter og internasjonal oppmerksomhet rundt hendelsen. Få ser pastorens kone, som ble voldtatt i det samme angrepet og som sitter igjen som eneforsørger og en opplevd byrde for lokalsamfunnet. Hennes fortsatte tilstedeværelse oppleves som en konstant påminnelse om skammen som er påført lokalsamfunnet. Dette vet forfølgerne, og dette utnytter de kynisk.

Kristne kvinner har ofte lav status – både fordi de er kvinner og fordi de er kristne. «Tre ting er feil med dette ID-kortet», fortalte en egyptisk kvinne som var lei hverdagstrakassering som lugging og slengbemerkninger på gata. «At jeg er enslig. At jeg er kvinne. Og at jeg er kristen.»

I mange kulturer er kristne kvinner sårbare for seksuelle krenkelser, voldtekt, bortføring, tvangsgifting eller sexslaveri. Siden overgripere mot trosminoriteter ofte slipper unna, er det ofte vanskelig å gå videre. Vanskeligst er det for kvinnelige konvertitter til kristen tro, idet kvinnens lave status i samfunnet legitimerer harde virkemidler for å få henne til å vende tilbake til familiens tro.

I Afrika sør for Sahara er vold mot kristne et økende problem. Det er større sannsynlighet for å bli drept for sin tro her enn noe annet sted i verden – hvis man er mann.

Når det gjelder kvinner, er ikke drap hovedproblemet, men seksuell vold, tvangsgifting og sexslaveri. Kvinner som konverterer og velger å bli kristne kan også bli fratatt omsorgen for egne barn, de kan miste ektefellen sin eller de kan bli gjort arveløse i en kultur hvor man nettopp er avhengig av familien for å overleve.

I Nord-Afrika risikerer menn som velger å bli kristne utstøtelse av familien. For kvinner, derimot, er det ofte husarrest og tvangsgifting med en muslimsk mann som benyttes for å tvinge dem tilbake. Mens utstøtte menn til en viss grad kan reise, kanskje flykte til et annet land, gjør de sosiale konvensjonene at kristne kvinner oftere blir holdt tilbake og holdes fanget av sin egen familie.

I det sørlige og sentrale Asia gjør mange av de samme trekkene seg gjeldende. Menn kan bli anklaget for blasfemi eller bli beskyldt for å ha begått kriminelle handlinger; de mister jobben og blir svekket i sin rolle som forsørgere og beskyttere av familien. Kvinner, derimot, utsettes for bortføring, sexslaveri eller trafficking. Særlig tydelig har dette vært i Afghanistan, hvor kristne menn siden Talibans maktovertakelse er blitt torturert og drept, mens kvinner har blitt voldtatt eller solgt.

I Pakistan er bortføring av kristne og hinduistiske kvinner et stort problem, og i landene som grenser til Kina blir fattige kristne kvinner bortført, smuglet over grensa og tvangsgiftet med kinesiske menn.

I Latin-Amerika er det menn som er mest utsatt for de kriminelle og paramilitære gjengenes aktiviteter, og unge menn rekrutteres til å delta i kriminelle handlinger. I mange områder er myndighetene fraværende og de kriminelle råder grunnen. Kristne ledere som setter seg opp mot de kriminelles dominans, kan risikere at døtrene deres blir voldtatt – som en straff eller som en måte å ramme pastoren på.

Åpne Dører støtter mange initiativ for å hjelpe kristne kvinner som blir forfulgt.

I Afrika sør for Sahara kan det dreie seg om bibelsk basert traumehjelp til bortførte og voldtatte kvinner eller mikrokreditt og selvbergingskurs for enker.

I Nord-Afrika handler det om å undervise kristne kvinner om deres rettigheter og om hva Bibelen lærer om menn og kvinners verdi i Guds øyne.

I Latin-Amerika kan det være noe så enkelt – og vanskelig – som å få unge jenter unna de farligste områdene. Selv besøkte jeg et barnehjem i Colombia for et par år siden, hvor barna til kristne ledere kunne bo i sikkerhet.

«Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under», står det i Ordspråkene 31,8. I Bibelen leser vi gjentatte ganger om enker og farløse. Det er tydelig at disse ligger Gud på hjertet. Hvorfor det? De har ingen andre som står opp for dem, som beskytter og sørger for dem.

På den internasjonale kvinnedagen 8. mars vil Åpne Dører gi en stemme til de millioner av jenter og kvinner som lider for sin tro, og som lider i det skjulte.