Den som tror, vil ikke flykte

Overskriften er hentet fra en eldre oversettelse av Jesaja 28,16. I den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer sin bibel stod den gamle oversettelsen. Bonhoeffer var en skrifttro og karakterfast kristen. Han så tidlig nazismens farlige utvikling. Han registrerte også den tyske kirkes faneflukt bort fra skrift og bekjennelse, og han såg at jødehatet og antisemittisme vokste i styrke.

Han reiste til Amerika, men fikk ikke fred. Kunne han slå seg til ro der, trygt og godt, mens både hans og det jødiske folk ble styrt inn i en tragedie? Så finner han dette ordet fra Jes. 28,16: «Den som tror, vil ikke flykte.» Kunne han flykte? Nei, han tok siste båt tilbake til hjemlandet.

Bonhoeffer gikk inn i en ukuelig kamp i Tyskland. For den tyske bekjennelseskirke, for det jødiske folk, og mot nazistenes tyranni. Han lot seg ikke tvinge i kne. Han stod oppreist midt i forfølgelse og smerte.

Til slutt ble han arrestert og satt lenge i fengsel. 9. april 1945 ble han ført til galgen. Den tyske fengselslegen sa det slik: «Jeg har aldri i min nesten 50-årige tjeneste som lege sett en mann dø så overgitt til sin Gud.» Den som tror, flykter ikke.

Et slikt liv griper oss. Men i dag er det oss det gjelder. Han såg at bekjennelseskirken gav etter. De stod ikke mot antisemittisme og bibelfornektelse. Han reiste seg mot myndighetens vantro og forandring av lover og styringsverk. Hvordan går det i vårt kjære Norge? Ser vi ikke de samme tendenser her?

Med sorg må vi bare bekjenne at det går galt for folket vårt. Vi er inne i en tid der jødehatet og antisemittisme blomstrer.

Styresmaktene fører frem lovforslag og foreskrifter som bryter både med naturlovene og Guds orden. Teologer og teologiske miljø fremmer forslag som er på tvers av det bibelsyn som tidligere generasjoner bygde sitt liv på.

Skal vi flykte? Guds folk må stå oppreist for folk og land. Det som nå trengs mer enn noen gang før er en bibel og bønnevekkelse mellom Guds folk i Norge.

Kva er okkupasjon?