Den stille nøden

Hva synes du må til for å kalle noe for «nød»?

Er det nyhetsbilder med utmagrede mennesker som står i matkø? Desperate mennesker som prøver å skaffe helsehjelp til døende familiemedlemmer?

En stor ulykke i trafikken eller til sjøs? Denne typen nød har vi blitt svært flinke til å beskytte oss mot i Norge.

Vi har et godt helsesystem, gode velferdsordninger og regler og rutiner som beskytter mot ulykker. Til og med under pandemien er det svært få, utenom dem som selv blir rammet hardt av sykdom, som må kjempe for å overleve.

Slik er det ikke i Nepal. Helsesystemet er svært underutviklet. Ulykker er dagligdags. Forrige krig endte i 2006, med langvarige konsekvenser.

Når en pandemi inntreffer under slike forhold, kan konsekvensene bli ekstreme. Frem til for noen uker siden hadde Nepal sluppet unna de store smitteutbruddene vi har sett andre steder i verden.

Da smitten eksploderte i India, var det bare et spørsmål om tid før den også ville eksplodere i Nepal. Det er det som skjer nå.

Det er ingen som stiller spørsmål ved at vi kaller det nød, det vi ser i Nepal nå. Sykehusene har ikke kapasitet til å forsyne alle pasientene med oksygen, og mange dør mens de venter på sin tur.

Kremeringen av de døde må skje på nye måter og steder for å kunne ta unna alle de døde.

Når vi i HimalPartner samler inn penger til nødhjelp i denne situasjonen, så er det fordi omstendighetene er ekstreme. Men fra før av jobber vi med de fattigste menneskene i et av verdens fattigste land.

For oss er forskjellen at det nå er mange flere som vil rammes av nøden, også folk som ellers klarer seg bra økonomisk.

Derfor kan vi ikke nå samle inn kun til å hjelpe med korona-relaterte tiltak.

Vi er nødt til samtidig å holde fast på den langsiktige hjelpen, den som bidrar til at de fattigste som lever i en konstant form for nød, kan kjempe seg ut av fattigdommen.

For oss gir det ikke mening å tenke på nødhjelp som noe fundamentalt forskjellig fra vårt langsiktige arbeid, fordi det er det langsiktige arbeidet som vil gjøre at nødhjelp ikke lenger trengs.

Den stille nøden er fattigdommen som aldri når TV-skjermene våre. Det er det langsiktige arbeidet som er den mest fremtidsrettede nødhjelpen.