Den Treenige Gud skapte bare to kjønn

Før den store floden på Noahs tid kom, gjorde Gud det helt klart at alt liv som skulle være med i arken skulle være hann og hunn (1. Mos 6fg.). Helt fra mors liv av er det åpenbart at Gud gir et bestemt kjønn til mennesket. Han eller hun.

Mennesket er altså fra begynnelsen bestemt til å være gutt eller jente, mann eller kvinne. Det er da ikke følelser eller juridiske vedtak som bestemmer om mennesket er en kvinne eller mann. Den som går på toalettet vil enten late vannet som en mann eller som en kvinne.

Det er dypt tragisk og beklagelig at sekulære post-moderne nasjoner i Vesten, slik som Norge, vil forlate de grunnleggende prinsipper som ligger i medfødt kjønn og skaperordningen.

Vi har for eksempel merket oss den arroganse som myndighetspersoner har vist overfor røster som ber storsamfunnet tenke seg om. Det er videre dypt tragisk og grenser til overgrep, når vi ser og hører hvordan det dukes for kjønnsskifte for barn og unge som «føler» at de er født med feil kjønn.

Hvor blir det av råd og veiledning overfor barn og unge som i sårbare perioder trenger all mulig hjelp til å forstå de brytninger en møter som ung? Kjønnsrevolusjonen i landet vårt er omfattende. Og vi må spørre hvor stort skadeomfanget blir.

Gud har altså ikke tenkt at det skal være et tredje kjønn, eller mange flere, for den del. Heller ikke kjønnsskifte. Vi ser hvordan dominoeffekten omfatter mer og mer av menneskelivet når en først har kastet fortøyningene fra seg fra Guds skaperordning.

Gud skapte mann og kvinne til å leve sammen i ekteskapet. Barna har rett til både far og mor. To av samme kjønn kan aldri bli et virkelig ekteskap.

Debattene både i politiske partier og i samfunnet som helhet viser at folkejussen mer og mer preges av det som kan betegnes som hedonisme; det som er best for meg her og nå, det må være det rette.

Men la oss ikke kutte fortøyningene til Guds mening med menneskelivet og skaperordningen.