Den vanlige russer er ikke vår fiende

Nyhetene fra Ukraina er så rystende at vi knapt tror det vi ser og hører. Fortvilelsen over at Putin og hans regime kan gå til krig mot et naboland og broderfolk, er stor. Kravene om boikott øker i styrke. Midt i fortvilelsen må vi likevel besinne oss og tenke gjennom hvem vi retter frustrasjonen mot.

Det er ikke den vanlige russeren som er vår fiende. Innbyggere med russiske røtter i Kirkenes, Bodø, Oslo og Tønsberg har ikke invadert Ukraina.

Flere norske medier melder at russiske barn i Norge opplever hets og mobbing. Det er ikke vakkert når russisk-talende elever blir utpekt som ansvarlige for bombingen av ukrainske byer, eller når de hetses for å være russere på sosiale medier.

I Sør-Varanger har skolen, ifølge NRK, satt søkelys på hvordan man snakker om Russland og krigen for å unngå at noen skal føle skam. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Barn skal kjenne seg trygge i Norge, uansett hvilket land foreldrene kommer fra. De skal ikke straffes for en maktsyk presidents gjerninger. Derfor må voksne i disse dager være forsiktige med hvordan konflikten omtales når det er barn til stede.

Også russiskættede ungdom og voksne forteller om hets. Anastasia Solheim fra Molde sier til NRK at hun har fått hatmeldinger fra hele landet, fordi hun er halvt russisk. Andre russere forteller at de føler skam og kvier seg for å gå på jobb. Selv om de tar avstand fra invasjonen, føler de seg stemplet som medskyldige.

Det sies at et hvert folk får de lederne de fortjener. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Putins langsiktige innsats for å innskrenke ytringsfriheten og ta kontroll over mediene har kvalt tilgangen på uavhengig informasjon, som er så avgjørende for frie valg.

Fredag ble både Facebook og Twitter blokkert i Russland. Samme dag ble en ny medielov innført, som gjør det straffbart å spre «falske nyheter» om det russiske militæret. Strafferammen er på hele 15 år. Dermed er den vanlige russers tilgang på informasjon og mulighet til å si fra, enda mer innskrenket.

Regimets skruppelløse behandling av politiske motstandere med giftangrep og fengslinger, viser hvilke ekstremt vanskelige forhold opposisjonen lever under. Desto viktigere er det at den russiske opposisjonen ikke opplever seg sviktet av Vesten og blir enda mer isolert enn de allerede er.

Og derfor var det en riktig beslutning av Kjersti Løken Stavrum, leder for Norsk PEN, å si nei til boikott av russiske forfattere, slik Ukrainske PEN oppfordret til. For som redaktør Magne Lerø, redaktør i Kulturplot, påpeker, har kunstnere en viktig rolle som regimekritikere i flere land der demokrati og ytringsfrihet er begrenset.

Nå mer enn noen gang trenger russiske journalister og forfattere Vestens støtte for å stå imot presset fra regimet.

At verden møter Putins krig med kraftige sanksjoner, er nødvendig. Men å møte den vanlige russer med hets og hevn, er lite ærerikt. Når trangen til å la sinnet få utløp blir for sterk, må vi minne hverandre på behandlingen av tyskere etter 2. verdenskrig. Mye ble gjort den gangen som vi i dag ønsker ugjort.

Russland vil fremdeles være vår nære nabo når denne forferdelige krigen er slutt. Det vil ta lang tid å gjenopprette relasjoner og bygge ny tillit. La oss ikke gjøre veien til fred enda lenger, ved måten vi nå møter den vanlige russer på.