Meninger

KONFLIKTOMRÅDE: Tempelhøyden er som kjent sentral i både jødedom og islam, og det er derfor ikke underlig at området blir åsted for konflikt, skriver Ingjerd Schou.

Den vanskelige høyden

Publisert Sist oppdatert

Den siste tiden har demonstrasjoner, sammenstøt og generelle spenninger på Tempelhøyden i Jerusalem fått en del oppmerksomhet. Også i rikspressen her hjemme i Norge.

Aller mest oppmerksomhet får episoder der israelske styrker har gått hardt til verks, eller at israelere demonstrerer med patriotiske budskap, og på den måten øker spenningene. Enkelte israelere har gått til sak for å fjerne politiets nektelse for å be på området ved klippedomen.

Episoden som forståelig nok fikk mest dekning, er drapet på al-Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh, som ble drept i Jenin 11. mai i år, under en skuddveksling mellom palestinske aktivister og den israelske hæren.

Palestinske selvstyremyndigheter hevder israelske soldater er ansvarlig for drapet, mens det fra israelsk hold vises til at dette ikke er sikkert. I den påfølgende gravferden gjennom Jerusalem, kunne vi se israelsk politi angripe medlemmer av gravfølget.

Tempelhøyden er som kjent sentral i både jødedom og islam, og det er derfor ikke underlig at området blir åsted for konflikt. Viktigst for muslimer er al-Aqsa-moskeen og Klippedomen, mens Klagemuren utgjør en helt vesentlig bestanddel i jødisk tro og praksis. Med den uløste israelsk-palestinske konflikten i bakgrunnen, kolliderer de to på dette lave fjellpartiet.

Spørsmålet som blir stående litt ubesvart i nyhetsdekningen, er hvorfor konflikten later til å ha økt akkurat nå. Den enkle forklaringen, som spesielt Israel-kritikerne lener seg på, er tiltakende etnisk og kulturell sjåvinisme fra majoritetsbefolkningen.

Klagemuren utgjør en helt vesentlig bestanddel i jødisk tro og praksis.

Det som underspilles i en slik vinkling, er hvordan palestinerne på Vestbredden og Jerusalem, i økende grad har blitt gjenstand for politisk maktkamp fra Hamas. Denne gruppen har i dag kontroll over Gaza-stripen. Selvsagt ønsker den å få økt sin innflytelse på Vestbredden.

Godt plasserte israelske kilder jeg snakker med, viser til hvordan dette er den egentlige grunnen til de økte spenningene rundt Tempelhøyden nå. Det virker også svært logisk. Vi vet fra pålitelig nyhetsrapportering at Hamas har oppfordret palestinere til å gjennomføre solo-aksjoner mot israelske sivilister den siste tiden. Resultatet er også at nesten 20 israelere har blitt drept i terrorangrep de siste tre månedene.

Flere kommentatorer i Israel tar nå til ordet for å endre politisk linje. Tidligere har regjeringen i landet eksplisitt forholdt seg ulikt til Gaza og Vestbredden. Skillet blir vanskeligere å opprettholde dersom innflytelsen fra Hamas øker.

For den som fremover vil forstå utviklingen på Tempelhøyden, gjør klokt i å følge med på nettopp dette. Hvilken rolle får Hamas, og hvordan reagerer det øvrige palestinske samfunnet på tiltakende press fra denne gruppen?

Det er uvisst når neste valg blir avholdt av palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden. Mahmoud Abbas har allerede utsatt valget på ubestemt tid. Det er ikke umulig at engstelsen for Hamas motiverer ham.

Økt innflytelse fra Hamas er uansett en langt større trussel mot palestinernes fremtid enn noe annet. Det er derfor i deres absolutte interesse at den senere tids utvikling ikke fortsetter.

Powered by Labrador CMS