Denne dommen kan verken Jehovas Vitner eller andre trossamfunn leve med. Den må ankes

Som ventet tapte Jehovas Vitner saken mot staten som de hadde fremmet i Oslo tingrett.

Staten fikk medhold på alle punkter. Det betyr at Jehovas Vitner ikke får tilbake verken statsstøtten, vigselsretten eller registreringen som offentlig godkjent trossamfunn som ble fratatt dem av statsforvalter Valgerd Svarstad Haugland.

Jehovas Vitner ble også dømt til å betale statens saksomkostninger.

Med andre ord: Jehovas Vitner gikk på et knusende juridisk nederlag.

Trossamfunnet har nå en måned på seg til å vurdere om de vil anke saken til Lagmannsretten.

Det er grunn til å både håpe og tro at de kommer til å gjøre det.

Rettssalen er nemlig historisk sett den arenaen som Jehovas Vitner bruker for å kjempe for sine borgerrettigheter, ikke minst trosfriheten. Som kjent avstår vitnene både fra å stemme med valg og all øvrig form for politisk virksomhet. I stedet blir rettssalen deres eneste politiske arena.

Internasjonalt har trossamfunnet kjørt en rekke saker gjennom de nasjonale rettssystemene og helt opp til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. I årenes løp har denne domstolen, som også står over norsk rett, fattet flere titalls avgjørelser til fordel for trossamfunnet.

Og det kan godt hende det er der denne saken havner til slutt også.

For vi har dessverre begrenset tro på at norske rettsinstanser vil oppheve det vedtaket som Statsforvalteren gjorde hjemmel i den nye trossamfunnsloven fra 2021.

Det avgjørende punktet kan fort vise seg å være om den nye norske loven er i strid med internasjonale trosfrihetsprinsipper.

Loven gir utvidet adgang for staten til å «straffe» trossamfunn på grunn av deres religiøse praksis. I Jehovas Vitners tilfelle gjelder det deres tolkningen av bibelvers i Det nye testamentet om hvordan man skal forholde seg til personer som har forlatt troen.

I denne saken har vi kommet i den spesielle - og nesten litt ironiske - situasjonen at Jehovas Vitner i praksis kjemper en kamp på vegne av en rekke norske trossamfunn.

For selv om vitnene er de første som blir utsatt for inngrep fra det nye religiøse smakspolitiet, så er de langt fra de siste.

Dagen har allerede skrevet om menigheten Samfundet i Kristiansand og Egersund som nå også har fått statsstøtten sin inndratt.

Og så er det verdt å merke seg forhistorien til begge disse vedtakene. Den sier nemlig noe viktig om hvilken fremgangsmåte som kan bli brukt også overfor andre trossamfunn.

I begge disse tilfellene har myndighetene mottatt ulike typer bekymringsmeldinger fra avhoppergrupper eller enkeltpersoner som ønsker å ramme bevegelsen de tidligere var en del av. Disse henvendelsene har blitt videresendt til Statsforvalteren som har foretatt undersøkelser og så konkludert med at trossamfunnets praksis er i strid med den nye trossamfunnsloven.

Dessverre er dette en effektiv oppskrift vi nok kan komme til å se flere ganger. For den nye trossamfunnsloven har blitt et farlig våpen i hendene på de som ønsker å gjøre livet surt for religiøse samfunn som ikke har de riktige, progressive 2024-standpunktene når det gjelder tro og etikk.

Vanligvis er KrF et parti man kan stole på når det gjelder denne typen spørsmål. Men i denne saken, som etter vår mening er den viktigste trosfirhetssaken på mange år, er KrF fullstendig tause.

Og det har nok sin forklaring. For det var nettopp KrFs daværende leder Kjell Ingolf Ropstad som i egenskap av Barne- og familieminister, fremmet denne loven for Stortinget i 2021.

Vi snakker altså om en slags Lex Ropstad.

Og det blir jo vanskelig å kritisere en lov man selv er fødselshjelper for.

Likevel: Vi kjenner Ropstad som en person som egentlig har et brennende engasjement for retten til å tro. Derfor lurer vi på hva han innerst inne tenker når han nå ser hvordan loven hans blir brukt? Er han virkelig komfortabel med det?

Og hvor mange trossamfunn skal miste statsstøtte, registrering og vigselsrett før KrF skal heve stemmen sin?