Denne kampen kan vi aldri gi opp

Fredag gjorde Menneskeverd noe mange har gjort før dem. De satte i gang en underskriftsaksjon. Særlig på 1970- og 1980-tallet fantes det et stort folkelig engasjement mot abortloven. Det ble arrangert demonstrasjoner med tusenvis av deltakerne.

Med årene har den offentlige motstanden avtatt i styrke. Motstanden finnes fortsatt, men det har nok bredt seg en viss stridstretthet.

Likevel har regjeringens forslag til ny abortlov også vekket kritikerne. Det så vi blant annet i helgen. For bare et døgn etter at aksjonen var lansert, kunne Vårt Land melde at den hadde fått nærmere 15.000 underskrifter. Søndag ettermiddag hadde dette tallet økt til 20.000.

Det har lenge vært en antakelse blant dem som er imot dagens lovgivning at flere ville se de problematiske sidene ved retten til selvbestemt abort etter hvert som vi får mer kunnskap om fosterets utvikling.

Så langt ser det dessverre ikke slik ut. Vi vet mer om fosteret enn noen gang, og barn blir tatt imot tidligere i svangerskapet enn noen gang. Likevel går altså regjeringen motsatt vei av det som ville ha vært klokt og riktig. Der man burde strammet inn, velger man å åpne opp.

I stedet for å styrke fosterets rettsvern, velger man å svekke det ved å flytte grensen for selvbestemt abort til 18 uker.

Motstandernes poeng er ikke at det er så viktig å styrke nemndene. Poenger er å innse at fostrene er mennesker med selvstendig verdi.

Derfor kan ikke denne tematikken begrenses til bare å handle om kvinnens kropp. Derfor er ikke spørsmålet om det er den gravide alene eller om det er legen eller nemnden som skal bestemme.

Snarere er poenget å understreke at det ikke skulle være noen alminnelig handling å ta livet av et foster. Dette poenget ser det dessverre ikke ut til at så veldig mange nordmenn ønsker å ta innover seg.

Spørsmålet om retten til abort har blitt aktualisert på nytt gjennom utviklingen på dette området i USA de senere årene. Blant annet er det verdt å merke seg at delstaten Florida ved valget i forrige uke stemte for å beholde en lovgivning som er langt strengere enn dagens lovgivning i Norge.

Det skjer blant annet fordi det er flere amerikanere enn nordmenn som vil anerkjenne fosterets krav på vern. Dette er et godt trekk ved det amerikanske samfunnet. Den stadig mer sementerte polariseringen er derimot ikke et godt trekk. Likevel må vi ikke glemme av syne de etiske vurderingene som ligger til grunn.

Menneskeverds generalsekretær Morten Dahle Stærk sier til Vårt Land at de håper å kunne påvirke de stortingspolitikerne som ennå er usikre på sitt eget standpunkt. Det er et rosverdig engasjement.

Uavhengig av hvordan det går når Stortinget skal stemme over saken, er det uansett viktig, ja, nødvendig, å minne om hvor grunnleggende dagens abortlovgivning bryter med det verdigrunnlaget vi har gledet oss over når vi i 2024 har feiret kristenrettens tusenårsjubileum. For kristne samfunn tar ikke livet av barna sine.

Opprop mot ny abortlov har fått 14.500 underskrifter på 24 timer