Dere er jordens salt eller 26 x 3

«Han var jordens salt», ble det sagt om igjen og igjen i den unge soldatens begravelse. Han var en av dem som denne beskrivelsen passet til: begavet og sterk, et flott menneske. Han hadde gitt alt for sitt fedreland, men han ble ikke gammel. Livet ble for kort. Han ble lagt i grav på Mont Hertsels militære gravplass i Jerusalem ved siden av hundrevis av andre som også sikkert ville passe til beskrivelsen «jordens salt».

«Han var jordens salt.» Uttrykket hadde brent seg fast i meg da vi stille gikk fra begravelsen. Det var første gang jeg hadde hørt det uttrykket brukt slik, eller kanskje jeg bare ikke hadde lagt merke til det før. Men i denne begravelsen ble det sagt så mange ganger at uttrykket ikke ville slippe meg etterpå. Uttrykket lød unektelig kjent, men fra en helt annen kontekst. Det var Mesteren selv som en gang hadde sagt til disiplene sine: «Dere er jordens salt …» Det nytestamentlige uttrykket hadde åpenbart en jødisk bakgrunn. Vi som tror på Israel Messias, blir oppfordret av Mesteren til å være jordens salt. Hva betyr det så å være salt i verden?

Tidligere samme uke før begravelsen hadde jeg hatt besøk av en ortodoks rabbiner på mitt kontor på Caspari-senteret i Jerusalem. Før han gikk utvekslet vi mobilnummer. Jeg ble noe forskrekket over hans reaksjon da han utbrøt:

«Hvordan har du klart å få et slikt nummer?»

Jeg forsto umiddelbart ikke hva som var så spesielt med nummeret mitt, og jeg trengte litt hjelp av rabbineren for å forstå hans entusiasme.

Han sa: «Du har jo to ganger 26 i nummeret ditt. Ser du det ikke?»

På hebraisk har bokstavene tallverdi slik at hver bokstav også representerer et tall. Tallene vi vanligvis bruker, er arabiske. 26 som mitt telefonnummer hadde to ganger, gir på hebraisk bokstavene יהוה , 10 + 5 + 6 +5 = 26. De fire hebraiske bokstavene danner et av de aller helligste ordene på hebraisk, nemlig tetragrammet eller ordet som på norsk oversettes med Herren.

De fire hebraiske bokstavene skal i jødisk tradisjon ikke uttales, men ordet skal leses «Adonai» eller Herren. Tetragrammet skulle bare uttales en gang i året av øverstepresten da han gikk inn i Det aller helligste i templet på Den stor forsoningsdagen. Hvordan disse fire hebraiske bokstavene skulle uttales, var en hemmelighet som bare øverteprestene kjente til. Derfor var rabbineren i fyr og flamme.

Hva så med saltet? På hebraisk heter salt «melach»/מלח. Disse tre hebraiske bokstavene gir tallverdi 78, eller 26 x 3. På shabbatskvelden drysses det tre ganger salt over shabbatsbrødet før det brytes, det vil si tre ganger Herrens navn.

Om vi ser på et saltkorn i et forstørrelsesglass, oppdager vi at det har form som en kube, alle sider er like store. Den gangen det sto et tempel i Jerusalem, hadde Det Aller helligste i templet kubeform. Og dette innerste rommet i tempelet var det altså kun øverstepresten som kunne gå inn i, en gang om året, på den store forsoningsdagen.

Om man hadde kunnet brette ut et saltkorn, ville vi kunne se noe interessant. For om vi bretter ut en kube, får vi et kors.

Så om vi skal være jordens salt, bør vi ha «kubeform», for å bli mest mulig lik Han som sa: «Ta ditt kors opp og følg meg.» For han sa også: «Dere er jordens salt.» Saltet og korset hører sammen.

Her er andakten :-)Posted by Andakt on 2. november 2015