Derfor avpubliserte vi debattinnlegget

Lørdag avpubliserte Dagen et debattinnlegg som hadde vært tilgjengelig på dagen.no siden torsdag kveld. Det skjedde som følge av usikkerhet knyttet til skribentens identitet. Gjennom helgen og de siste dagene har det foregått mange samtaler om hvem som faktisk skrev den aktuelle teksten.

Vi mottok debattinnlegget pr. e-post på vanlig måte. Teksten handlet om podkasten «Misjonærbarna», og hadde flere kritiske bemerkninger til innholdet i denne. Skribenten oppga et mellomnavn med tilknytning til Misjonssambandet, og fortalte i hvilket land og hvilket tiår vedkommende hadde vært elev en internatskole. Alt dette virket plausibelt nok.

Fredag, altså dagen etter publisering, kom det flere spørsmål til redaksjonen om hvem vedkommende var. Det nevnte mellomnavnet var kjent, men ingen klarte å plassere vedkommende i slektskartet.

Jeg ba i flere runder vedkommende om å komme med utfyllende opplysninger. Vedkommende kom med flere forklaringer.

Disse virket også plausible nok. Blant annet forklarte vedkommende at arbeidssituasjonen gjorde det nødvendig å ikke ha adressen offentlig tilgjengelig.

Både før og gjennom helgen foregikk dialogen på en slik måte at det var grunn til å forvente oppklaring. Før jeg konkluderte med at vi kanskje sto overfor et bedrag ville jeg derfor gi vedkommende rimelig tid til å forklare seg. Selv om vi lever i en digital tid, er det fortsatt ikke sånn at alle mennesker sjekker e-posten kontinuerlig.

I løpet av det siste dagene har jeg kommet til at den direkte e-postdialogen med vedkommende antakelig ikke vil føre frem. Jeg vet ikke hvem det er jeg har korrespondert med. Spekulasjonene om hvem vedkommende er, har allerede foregått noen dager. Jeg vil heller forholde meg til fakta enn til spekulasjoner.

Jeg vet faktisk ikke om det hele er et kjølig og kalkulert bedrag, eller om jeg har vært i kontakt med et menneske som strever på et eller annet plan. Kanskje er det en kombinasjon. Faktum er at vi i knappe to døgn hadde publisert et innlegg som ikke var tilstrekkelig kvalitetssjekket. Det er mitt ansvar.

Det hører med til historien at det ikke var spesielt mange som leste teksten før den ble avpublisert. Så oppmerksomheten rundt teksten har antakelig vært større i etterkant enn den var mens teksten lå åpent tilgjengelig. Det får kanskje være en slags mager trøst.

Det er vanskelig å gardere seg mot bedrag. Det må likevel være medienes ansvar å etablere tilstrekkelige rutiner for kvalitetssikring av mottatte debattinnlegg. I dette tilfellet har disse rutinene åpenbart ikke vært tilstrekkelige. Det er jeg lei meg for.