Debatt
Derfor beholdt vi ordet «salve» i Bibel 2024
I Dagen 21.03 beklager Jostein Andreassen at Bibelskapet ikke har endret oversettelsen av aråma i Joh. 19 fra Bibel 2011 til Bibel 2024 – til tross for at han har meldt inn endringsforslag til Bibelselskapet i forkant av revisjonen, som startet i 2019.
Vi forstår skuffelsen – men benytter samtidig sjansen til å takke ham og alle som er aktivt engasjert i utvikling og oppdatering av den norske oversettelsen slik Andreassen er! Slikt engasjement har vært helt avgjørende for denne revisjonen, som har vært basert nettopp på en gjennomgang av all innsendt respons. Vi har gått gjennom tusenvis av sider av innsendt materiale, for mye til å få sendt tilbakemelding til hver og en.
Annonse
Det betyr likevel ikke at alt automatisk blir tatt til følge. Dertil kommer at Bibel 2024 er en mindre revisjon – ikke en «generasjonsoppdatering», som kommer ca. hvert 30. år for at Bibelen skal være tilgjengelig for hver generasjon i en språkform de de forstår og til-tales av.
En mindre revisjon fordret en streng prioriteringsliste med de viktigste endringsforslagene. Det er svært mange termer som betegner antikk materialkultur (f.eks. duft- og pleie-produkter, bygninger, kultgjenstander, redskaper, klær, osv.) som hadde trengt en helhetlig gjennomgang i lys av nyere arkeologisk forskning, men på dette feltet er det i denne runden nesten utelukkende mynt-betegnelser, mål og vekt som har fått en systematisk gjennomgang.
Når dette er sagt, deler vi nok ikke assosiasjonen til balsamering når vi hører ordet «salve» i Joh. 19,39-40. Tvert imot hører vi sterkest assosiasjonene til f.eks. kapittel 12 i det samme evangeliet, der Maria salver Jesu føtter. Etter Judas Iskariots kritikk av denne salvingen, svarer Jesus: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves (12,7). Dette gjør en jødisk begravelses-kontekst helt klar også for salvingen som nevnes i Johannes 19,40. Andre salvinger vi hører om i Bibelen, handler om konger, yppersteprester og hellige gjenstander.
Salving av Jesus hører vi også om i Lukas’ fortelling om kvinnen som salvet Jesu føtter i 7, 37-46.
Bibel 2024 har videre økt forekomst av «Den salvede» som oversettelse til norsk av o Christos der uttrykket brukes som tittel - der Bibel 2011 i slike tilfeller valgte å oversette fra gresk tilbake til hebraisk Messias. Dette valget knytter fortellinger om salving av Jesus enda tettere til fortellingene om «Den salvede».
Andreassens assosiasjon til nabofolks balsamering, er altså ikke nærliggende. En egyptisk balsameringsprosess som ledet til mummifisering, tok 70 dager og bestod av mange trinn, mens Jesus var oppstått innen 3 dager. Forråtning av lik har aldri luktet godt, og mange kulturer har hatt lignende ritualer for å døyve stanken.
Til Judea kom og gikk jøder fra hele Romerriket. I samme kapittel hvor evangeliet omtaler Jesu gravlegging, hører vi om Nikodemus, som altså bar et gresk navn, noe som kan tyde på et opphav fra den hellenistiske diasporaen. Det mest slående som nevnes om hans rolle, er mengden av «produktet» kan kom med: 100 pund. Det er umulig å tenke seg at han kom med en slik mengde tørket krydder. Forstått som ferdig blandet salve, er det fortsatt veldig mye.
Som når vi lager te i dag, oppkalles teen etter hva vi koker teen på: nype-te, peppermynte-te, eple-te, osv.. Det er overflødig å nevne at te også består av vann, det er kunnskap vi forutsetter kjent i vår kontekst. Tilsvarende med antikkens bruk av aromatiske stoffer: binde-/løse-middelet nevnes oftest ikke, men en blandings-oppskrift gis f.eks. i 2. Mosebok 30.
Annonse
Videre blander nok Andreassen to typer «aloe»: Han viser til SNLs beskrivelse av den afrikanske sukkulentplanten aloe, som gir den plantesaften som i dag selges som vanlig hudpleieprodukt i norske butikker.
Men det er neppe denne planten det refereres til i Johannes, det er nok det asiatiske aloe-treet.: Tre-familien som på arabisk heter «alloeh» (hebraisk: ahalim; engelsk: agarwood eller oud) har fra gammelt av vært brukt i produksjon av duftstoff til røkelse og salver, i medisin og kosmetikk m.m.. Treet er ikke velduftende i seg selv, men når det angripes av en bestemt type sopp, produserer det en duftende harpiks for å forsvare seg. Den harpiks-rike veden som altså var treets forsvarsmekanisme, ble så brukt til røkelse, medisin, salver, og i seremonier.
Geografien her er også viktig: Asia, hvor sistnevnte tre vokser, var godt forbundet med Judea via etablerte karavaneveger, mens det sørlige Afrika ikke hadde like gode forbindelser.
Til slutt: I The Jewish Annotated New Testament, har Steven Fine, professor i jødisk historie, skrevet interessant om begravelsen av Jesus fra et jødisk-eksegetisk og arkeologisk ståsted: Det er han som påpeker at mengden av det Nikodemus kom med, må ha vært overdrevet, som et uttrykk for fromhet og rikdom. Fine nevner også at i arkeologiske utgravninger av gravsteder rundt Jerusalem, er funn av småflasker av glass og keramikk svært vanlige: dette viser at det likene ble behandlet med, må har vært relativt flytende.
Når Johannes refererer til «slik skikken er ved jødenes gravferder» (19,40), må det altså ha vært dette han refererte til.
