Derfor ble Jesus født i Betlehem

At Jesus skulle bli født i Betlehem, ble proklamert allerede i Det gamle testamente i en profeti i Mika 5,1: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.»

Denne profetien kom ca. 700 år før Jesus ble født. Den beskjedne stillingen som Betlehem hadde i Judea, viser at Gud utvelger det som er lite og uvesentlig i verden (1 Kor 1,28).

Ingen tilfeldighet

Det var ingen tilfeldighet at Jesu fødsel skjedde i Betlehem. Navnet på denne vesle byen betyr «brødhus» oversatt fra hebraisk.

Vi leser også i juleevangeliet at han ble lagt i en krybbe (Luk 2,7). Vi kan tenke oss at dette er i matfatet til dyrene.

Dette minner oss om det Jesus sa om seg selv, at han er livets brød. Dette påpeker han hele fire ganger for eksempel i Joh 6, i versene 35, 41, 48 og 51.

Messias var det livets brød som kom ned fra himmelen for å gi oss seg selv, slik at vi kunne få en mulighet til å bli frelst av bare nåde. Derfor trenger vi å spise av livets brød, og på den måten ta til oss næring på vandringen til himmelen.

Dette er en parallell til Israelsfolket som fikk manna i ørkenen på veien til løfteslandet.

«Jeg er»

På alle stedene i Johannes 6 der Jesus sier at han er «livets brød», bruker han betegnelsen «Jeg er». Hvis vi hadde brukt en nøyaktig ord for ord-oversettelse, skulle det ha stått: ««Jeg er» er livets brød» – for å få fram at her bruker han navnet på Gud.

Dette ble første gang uttalt i 2 Mos 3,14 da Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: Jeg er har sendt meg til dere.»

Jesus bruker også dette navnet på seg selv da han blir grepet av Judas og vaktstyrken i Getsemane (se Joh 18). Jesus spør hvem de leter etter, og han svarer: «Det er meg» (vers 5). Her bruker også Jesus benevnelsen «Jeg er», og de falt til jorden fordi han brukte Guds hellige navn som jødene ikke våget å uttale (vers 6).

Vismenn fra Østen

Vi leser at det kom noen vismenn fra Østen etter Jesu fødsel, og de har fått en vesentlig plass i julebudskapet. Vismennene var åpenbart astrologer og kom sannsynligvis fra Babylon, som er dagens Irak.

De kommer bokstavelig talt vandrende inn i juleevangeliet, og det er bare i det andre kapittel i Matteus-evangeliet de er nevnt i Bibelen.

Vi har ofte fått høre at det var tre vise menn, og i en legende har de fått navnene Kaspar, Melchior og Balthasar. Men Bibelen forteller ikke at de var tre, selv om de benevnes i flertall.

Lang reise

Vismennene kan neppe ha dukket opp like etter at Jesus var født i Betlehem. Da de vise menn kom til Herodes og spurte etter jødenes konge som var født, la de til: «For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham» (Matt 2,2).

Dette må bety at vismennene var hjemme i Babylon da Jesus ble født, og betlehemsstjernen viste seg på himmelen. Det vitnet om at det var skjedd en ekstraordinær hendelse. De vise menn tolket dette som et tegn på at en stor konge var født. Dermed la de ut på en lang reise mot Betlehem.

Et par år senere

Vismennene kom omsider fram til kong Herodes i Jerusalem og spurte etter barnet som var født. Da må det ha gått lang tid siden Jesu fødsel, kanskje opptil et par år.

I juleevangeliet finnes det spor av misjon

Dette samsvarer også med ordren fra kong Herodes om å drepe alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller yngre, slik at han også kunne ramme Jesus-barnet. «I samsvar med det han hadde fått vite av vismennene om tiden» (Matt 2,16).

Gull, røkelse og myrra

Astrologene gikk etter sin ledestjerne og fant fram til Jesus-barnet i Betlehem. Vår rettesnor er Bibelen, som er Guds levende ord.

Vismennene overrakte kostbare gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Flere har tolket disse gavene ut fra Jesu senere liv: Gull fordi han var konge, røkelse viste til hans prestegjerning og myrra til lidelse og død.

Et annet poeng er at disse gavene – ikke minst gullet – var en god kapital da Maria og Josef måtte flykte til Egypt sammen med Jesus-barnet, for å slippe unna kong Herodes.

Dermed fikk de vise menn spille en viktig rolle i Jesu liv.

En annen vei

Det står også en annen interessant opplysning i Matt 2,12 om vismennene: «Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, drog de en annen vei hjem til sitt land.»

I år finner du Juleevangeliet i hyllen med julehefter

Etter deres møte med Jesus-barnet endret deres liv retning, og kursen ble lagt om da de skulle hjem igjen.

Slik er det også med alle som får møte Jesus og blir frelst, det blir et nytt liv og ny retning sammen med Frelseren.