Derfor bør ikke muslimer inviteres til nattverd

Den avgåtte biskopen i Borg er intervjuet i Vårt Land om det han kaller en nattverdvekkelse i Den norske kirke. Bakgrunnen er at han var lei av overskriftene om alt som går nedover i Den norske kirke og dykket ned i statistikken etter gode nyheter.

På et område finner han en markant vekst: Antallet nattverdgjester var knapt 730.000 i 1969. I 2019, det siste året før pandemien, var det tilsvarende tallet på drøyt 1,3 millioner. Det er en økning på 80 prosent.

Det er skjedd i en periode da det årlige antallet deltakere ved gudstjenester har falt markant. Derfor må utviklingen forklares med to forhold: Det blir feiret nattverd oftere, og det er en større andel av de fremmøtte som velger å ta imot.

Som førstelektor Rolf Kjøde ved NLA Høgskolen påpekte i Frispark her i Dagen i helgen, er det flere positive sider ved at nattverden får en større plass og at menneskeskapte hindre blir fjernet. Ikke minst i en luthersk kirke er det gode grunner for at nattverden står sentralt.

For det første er nattverden der forstått som et nådemiddel. På en synlig måte mottar syndige mennesker Guds nåde, helt ufortjent. Luthersk teologi betoner at Jesus Kristus virkelig er til stede i brød og vin. Dermed er måltidet en sterk markering av enhet med både Frelseren selv og andre som vil tilhøre ham.

På denne bakgrunnen blir det mildt sagt underlig når Sommerfeldt vil frikople nattverden helt fra den personlige troen. Hvilken mening gir det å invitere mennesker som ikke tror at Jesus faktisk døde på korset, til et måltid som «forkynner hans død inntil han kommer»?

Slik omtaler apostelen Paulus i Første korinterbrev hva det innebærer å feire nattverd. Og islam lærer at Jesus verken er Guds sønn eller at han døde på korset. Det bare så slik ut.

Betydningen av personlig tro og tilslutning til det kristne budskapet går som en rød tråd gjennom hele Det nye testamente. Det er ikke det samme som at man gjør den kristne kirke til et fellesskap av fromme fariseere som ser skjevt på dem som ikke lykkes med livet. Rundt Herrens bord er det bare uverdige mottakere.

Men apostelen sier også noe viktig om å feire nattverd på verdig vis. Vi skal møtes i takknemlighet for Herrens raushet og tålmodighet, men også i ærbødig erkjennelse av prisen han betalte for vår frelse: Sitt eget liv.

Og å delta innebærer også at man etter fattig evne tar imot Herrens kall til å være et vitne om det han har gjort for alle mennesker. og tjene dem med kristen nestekjærlighet. Mennesker som vet med seg selv at de ikke fester noen lit til dette, bør ikke anbefales å delta.

I ortodoks tradisjon snakker man noen ganger om kirken som et sykehus. Det er et vakkert bilde. Overfor Gud er vi alle avhengige av både hans nåde og andre menneskers hjelp for å leve et kristent liv.

Men hvis nattverden blir så billig at man deler den ut til kreti og pleti. uten at man samtidig kaller til tro og omvendelse, blir det som et legeteam som stiller seg opp på gatehjørner og deler ut medisin til tilfeldig forbipasserende. Det er ikke god helsehjelp, men kan tvert imot hindre helbredelse.

Søren Kierkegaard advarte på 1800-tallet mot inkluderingstrangen til Folkekirken i Danmark. Hvis man tenkte at alle var kristne fordi de var født i et kristent land, sa man samtidig at Jesus og apostlene tok feil.

Ved at kirken fjernet alt som var upopulært for å favne alle, ble det uklart hva den faktisk tror. Ved sin utbredelse kunne kirken utslette seg selv.

Utspillet fra Sommerfeldt viser at kritikken fra Kierkegaard fortsatt er aktuell.