Derfor demonstrerer barnedåpen evangeliet

Det vises til artikkel av Per Ivar Jensen der han stiller en del spørsmål som jeg vil forsøke å svare på.

1. «Kan vi ikke bare respektere ulike syn og la spørsmålet om dåp ligge?» – Jo, jeg respekterer ulike syn og har mange gode åndelige søsken i ulike leirer. Men når det ofte kommer innlegg her i Dagen som underkjenner barnedåpens gyldighet, fant jeg det riktig å begrunne vårt syn.

Det tales altfor sjelden om dåpen i våre sammenhenger, og derfor blir mange unge i tvil om deres dåp er rett. Barnedåp blir ofte ikke godtatt av dem som forfekter såkalt «troendes dåp.» Derfor forlanges gjendåp. Jeg opplevde en gang en pinsepastor som i sin tale harselerte over oss som døper barn. Det var ingen god opplevelse. Vi må respektere hverandres overbevisning.

2. Videre spør Jensen: «Har vi noen gang hørt om en naturlig fødsel som kan bestemmes til et bestemt tidspunkt på forhånd?» Nei, men her er det ikke tale om en naturlig fødsel, men om en åndelig fødsel. Den kan skje umiddelbart. Sml. røveren på korset.

3. Jensen henviser til Augustana art. 5: «For ved Ordet og sakramentene som midler blir Den Hellige Ånd gitt, han som virker troen, hvor og når Gud vil, …» Ja, jeg tror Gud vil gi Den Hellige Ånd til den som tar imot, i dåpen. Dåpen er et sakrament, innstiftet av Jesus der han ved et synlig middel gir oss sin usynlige nåde. (Erik Pontoppidan: Sannhet til gudfryktighet, spørsmål 627: Hva er et sakrament?)

Dåp og tro: Små barn trenger også å bli frelst

4. Jensen henviser også til Romerbrevet. Det er skrevet til voksne og da er selvsagt frelsesveien forkynnelse, tro, dåp. Ved forkynnelsen åpner voksne mennesker seg til å søke Gud og ta imot frelsen. Barna kommer med tomme hender. Der kan Gud legge frelsens gave. Det er derfor vi voksne må bli som barn igjen. Jensen stiller spørsmålet om barnedåpen skygger for evangeliet. For meg er den tvert imot en klar demonstrasjon av evangeliet: Den som ingenting har å vise til, får alt ufortjent.

Men kan et lite barn ta imot Den Hellige Ånd? Ja, det tror jeg. Johannes døperen var fylt av Den Hellige Ånd helt fra mors liv. Luk 1,15

5. Jensen sier videre at mange som er døpt som barn har opplevd å komme til tro og bli født på ny ved å høre evangeliet. Ja, hvis de bare ble døpt og ikke fikk noen åndelig næring, vil det nye livet dø ut, og da må de bli født på ny ved Guds ord. 1 Pet 1,23. Det er her dåpspraksisen svikter i mange tilfeller. Man døper, men sørger ikke for å lære opp barna til å følge Jesus. Men mange barn som er døpt av kristne foreldre, har fått vokse opp som Guds barn fordi de fikk lære om Jesus og lære å følge ham.

6. Jensen påstår til slutt at det ikke finnes ett eneste vers i Det nye testamentet som kobler den nye fødselen til dåp. Da må jeg spørre hvordan han leser sin Bibel. La meg nevne noen vers:

Joh 3,5: Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.» – De fleste tolker dette utsagnet av Jesus som en henvisning til dåpen.

Apg 2,38: Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave.» – I dåpen formidles altså syndsforlatelse og Den Hellige Ånd som skaper det nye livet, gjenfødelsen.

Tit 3,5: Han frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den Hellige Ånd. – Dette «badet» sikter utvilsomt til dåpen, ikke til et «bad i Ordet» som noen mener ut ifra Ef 5,26.

1 Pet 3,21: Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse. – Her ser vi klart at frelse tilbys i dåpen. (Uansett hvordan man oversetter ordet «eperåtæma» = «bønn», eller mer tvilsomt: «pakt», så står det at dåpen frelser.)

Hva med en økumenisk dåpsordning?

Dåp ved neddykking er et klart bilde på det som skjer i dåpen. Vi avdør fra det gamle mennesket og oppstår til et nytt liv. Men vannet har også en annen symbolsk betydning: å bli vasket ren. Paulus skriver: Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. 1 Kor 6,11.

Det er ikke vannmengden det kommer an på og heller ikke vannet i seg selv, men vannet og Ordet, slik Luther forklarer det i Den lille katekisme: «Hvordan kan vann gjøre så store ting? Vann gjør det ikke, men Guds ord som er forent med vannet, og troen som liter trygt på dette ordet. Uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp, men med Guds ord er det en dåp, et nådens bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd.» (Fjerde parten: Dåpssakramentet, spørsmål 5.)

I Gal 3,27 skriver Paulus: Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. – Å bli ikledd Kristus er å bli frelst.

De som argumenterer mot barnedåpen, hevder at barna kan ikke tro. Man legger da vekt på den kognitive, bevisste tro. Men for å gjenta det jeg sist skrev: Den frelsende tro er å ta imot Jesus. Joh 1,12. – Hvor gammel må man være for å strekke fram en tom hånd?

Et annet synonym for tro er å komme til Jesus: Joh 6,35: Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste.»

– Hvor gammel må man være for å komme?

Jeg har av og til tenkt på da Israelsfolket i ørkenen var blitt bitt av giftige slanger. Redningen besto i å komme og se på en kobberslange som Moses på Guds befaling hadde laget. Noen kom sikkert med glede, andre med tvil. Noen var så syke at de måtte bæres. De måtte også bære de små barna som hadde krabbet på bakken og sikkert var blitt bitt av slangene. Selv om barna ikke skjønte noe, var et blikk på kobberslangen nok, så ble også de helbredet.

Som kjent bruker Jesus dette som et bilde på seg selv: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.» Joh 3,14-15.

Omvendelse og tro, deretter dåp

Å tro er å komme og se: «For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» Joh 6,40.

Da de kom med små barn til Jesus, sa han: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. – Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, han var bedre tjent med å få en kvernstein hengt om halsen og bli senket i havets dyp. Matt 18,3 og 6. Her sier Jesus faktisk at små barn kan tro, for de kan komme til ham.

Jensen spør til slutt: «Ville ikke Norge sett annerledes ut dersom hoveddelen av befolkningen virkelig ble født på ny og fikk fjernet arvesynden i samme dåp?»

Dåpen virker ikke automatisk frelse ved utført handling (Ex opere operato). Det er heller ikke slik som noen tror og hevder at er du døpt, så er billetten til himmelen sikret. Gaven må tas imot. Det kan barna gjøre, og det kan voksne som har kommet til tro gjøre. Og så må man leve ut dåpslivet ved å avdø fra synden og følge Jesus. Syndenaturen blir dessverre ikke fjernet i dåpen, men arvesyndens skyld blir tilgitt og vi får Den Hellige Ånd som gjør det mulig å avstå fra synd. Derfor døper vi barn.