Derfor er det riktig å slippe til Trump på Twitter igjen

Det er ikke noen hemmelighet at jeg liker karikaturer. Ja, som redaktør er jeg nesten litt misunnelig på karikaturtegnere. Det vi skribenter trenger hundrevis av ord på å uttrykke, kan en tegner si gjennom noen få enkle streker. Og tegningene huskes ofte lenge etter at ordene er glemt.

Den karikaturen jeg minnes aller best fra Donald Trumps presidenttid handler om hans bruk av det sosiale mediet Twitter.

En litt olmt fremstilt Trump sitter bak skrivebordet i Det ovale kontor. På pulten foran seg har han to knapper. Den ene er den beryktede atomknappen, den som kan kaste verden ut i et kjernefysisk ragnarok.

Men rett ved siden av den har han en annen like stor og likt utseende knapp. Den står det Twitter på.

I utkanten av bildet befinner det seg en skjelvende general. Han ser ut som han holder på å forgå av frykt, der han står og stirrer på de to knappene på bordet foran Trump.

Er generalen redd for at presidenten skal trykke på feil knapp? Er det Trumps impulskontroll eller heller mangelen på det, som bekymrer ham? Eller vil karikaturtegneren egentlig si noe om det store skadepotensialet som også ligger i presidentens bruk av Twitter?

Det var i hvert fall dette siste de daværende sjefene i Twitter påberopte seg da de i januar i fjor stengte Trumps konto på deres sosiale medium. Avgjørelsen ble tatt etter at sinte Trump-støttespillere hadde stormet kongressbygningen i Washington DC i et forsøk på å hindre godkjennelsen av valgresultatet.

Med ett tastetrykk - bokstavelig talt - hadde Trump mistet tilgangen til over 80 millioner følgere. Hans foretrukne kanal for direktekommunikasjon med offentligheten var borte.

I høst har Twitter fått ny eier. Verdens rikeste mann, teknologigründeren Elon Musk har skaffet seg kontroll over mikrobloggtjenesten.

Men Musk er ikke bare kapitalist. Han kaller også seg selv for en «ytringsfrihetsfundamentalist».

Og i tråd med disse frihetsidealene er han i gang med å gjøre endringer på Twitter. En av hans mest omdiskuterte avgjørelser, er å gi Donald Trump tilbake kontoen sin. I skrivende stund har eks-presidenten riktignok ikke tvitret ennå, men det kommer vel etter hvert, kjenner vi ham rett?

Dette er en avgjørelse det er grunn til å støtte. Ikke fordi man savner Trumps kontinuerlige kommunikasjon i store bokstaver, både i overført betydning, men også altfor ofte med Caps lock-tasten inne. Hans brautende og selvsentrerte meldinger til alle døgnets tider. Eller hans nådeløse og vulgære utskjelling av alle som på en eller annen måte irriterer ham.

Jeg gjør i hvert fall ikke det.

Men ytringsfriheten er som kjent ikke bare til for dem man støtter eller liker. Den må gjelde også for de du er uenige med eller rett og slett avskyr meningene til.

Derfor: Selv om jeg er kritisk til Trump, så er jeg veldig fornøyd med at Twitter nå tar et steg bort fra de problematiske sensur-holdningene som var i ferd med å bre om seg.

De sosiale mediene har på få år bygget seg opp til å bli noen av verdens mektigste medieplattformer. Egentlig bygger hele deres eksistens på forsvaret av fri informasjonsutveksling.

Men til tross for sitt utgangspunkt har heller ikke disse aktørene vært upåvirket av de sterke strømningene i det amerikanske samfunnet rundt fenomenene kansellering og plattformnekt. Denne ideologien bygger på forestillingen om at de bare er de som har de riktige, progressive meningene som skal få uttale seg. Andre skal nektes i et forsøk på å skape et samfunn der ingen skal behøve å føle seg krenket.

Det er ikke bare Trump som har blitt utestengt fra Twitter. Også den velkjente konservative profilen Jordan Peterson fikk kontoen sin stengt. Kanselleringen kom etter en melding Peterson hadde lagt ut om transpersonen og skuespilleren Elliot Page, tidligere Ellen Page.

For en uke siden fikk Jordan Peterson kontoen sin tilbake.

Men også Twitter-eier Elon Musk har sine grenser. Bannlysningen av den amerikanske konspirasjonsteoretikeren Alex Jones blir opprettholdt. Jones har bygd opp interessen rundt seg selv ved å hevde at en av USAs verste skolemassakre, skoleskytingen på barneskolen Sandy Hook i 2012, egentlig ikke har funnet sted.

Musk viser til sitt eget barns død i sin begrunnelse for å nekte Jones adgang.

– Min førstefødte døde i mine armer. Jeg følte hans siste hjerteslag. Jeg er ikke nådig mot personer som er villige til å bruke barns død for vinning, politikk, og berømmelse, sier Musk.

Å få en ytringsfrihetsfundamentalist som eier er langt fra det verste som kunne skjedd Twitter. Kanskje er det noe av det beste.