Derfor er jomfru Maria så viktig for katolikker at hun skaper valfartssteder

I 1998 reiste min familie og jeg til Peru som misjonærer. Der oppdaget jeg fort hvor viktig Maria – ofte bare omtalt som «jomfruen» – var for katolikkene.

I utkanten av millionbyen Arequipa hvor vi bodde, fantes et sted der Maria en gang på 1800-tallet skulle ha åpenbart seg. Datoen var blitt selve valfartsdagen til Chapi. Tusenvis av mennesker drar dit da for å søke helbredelse, tilgivelse og fellesskap med jomfru Maria.

Det hele ligner på reportasjen i Dagen om hvordan Medjugorje i Bosnia-Hercegovina er blitt et pilegrimsmål nettopp fordi Maria siden 1981 skal ha åpenbart seg der.

Det fantes også mange statuer og bilder som fremstilte Maria slik hun viste seg i Chapi. En gang i år 2000 – som var et katolsk jubelår – kom en slik statue til parken ved huset vårt. Den sto i et slags glassbur og ble kjørt inn på lasteplanet til en pickup.

Hele forsamlingen snudde seg da mot statuen og klappet. Under gudstjenesten sa presten: «Nå lover vi, hellige jomfru, at vi vil endre oss og forbedre oss».

Pavens 70 taler om Maria

For protestanter – ja, kanskje også en del norske katolikker – oppleves det nok fremmed at Maria gis en så fremskutt plass. Men undersøker vi hva Den katolske kirke skriver om Maria i sin offisielle katekisme fra1992 er momentene mange.

Den kjente paven Johannes Paul II, som var pave fra 1978 til sin død i 2005, var svært opptatt av Marias betydning for kirken. Mellom 1995 og 1997 holdt han 70 ulike taler om Maria som senere ble utgitt.

I flere av disse talen er Johannes Paul II opptatt av stedene der Maria har åpenbart seg. Disse ser han på som svært viktige for kirkens liv.

«Bønnene rettet til Maria fra mennesker til alle tider, de mange formene … for Maria-kult, valfartene til hellige steder og de stedene som minner oss om de store ting Gud Fader har gjort igjennom moren til hans sønn, viser den ekstraordinære innflytelsen som Maria utøver i livet til kirken», uttalte den daværende paven.

Takket jomfru Maria i Fatima

Paven håper også at disse valfartsstedene skal fungere som «evangeliseringssentre».

Selv reiste han til Fatima i Portugal, også et kjent valfartssted hvor jomfru Maria en gang skal ha åpenbart seg, etter at han ble utsatt for et attentat i 1981. Der takket han jomfruen for beskyttelse.

Det aller mest kjente stedet i Europa hvor Maria skal ha åpenbart seg er Lourdes i Frankrike, ikke langt fra grensen til Spania. Omkring seks millioner pilegrimer og turister besøker denne lille byen hvert eneste år. Flere forteller at det skjer mirakler.

Nå har Vatikanet anerkjent landsbyen Medjugorje som et pilegrimsmål på grunn av åpenbaringene av Maria.

Men hvorfor er jomfru Maria så viktig for katolikker? Her er syv mulige svar:

1. Maria ber for de troende

«Det er ut fra Marias enestående samvirke med Den Hellige Ånds gjerning at Kirkene har utviklet bønn til Guds hellige Mor, rettet inn mot Kristi person, slik Han gis til kjenne i sine mysterier», heter det i Den katolske kirkes katekisme.

Betyr det at kristne faktisk «ber til Maria»?

Katolikker vil bestemt avvise at det. Å be «til jomfru Maria som man ber til Gud – det ville i så tilfelle være fundamentalt galt», forklares det i en artikkel på katolsk.no.

«Det vi gjør, er å be jomfru Maria (og andre helgener) om forbønn for oss selv eller andre», står det videre. Katekismen forklarer Marias rolle slik:

«Jesus, den eneste mellommann, er veien for vår bønn; Maria, Hans Mor og vår Mor, gir Ham til kjenne: hun er ´veiviseren´».

Pave Johannes Paul II understreker at Maria, sittende i himmelen ved sin sønns høyre hånd, «med stor sikkerhet» vil motta det hun ber ham om. Derfor er det i dag virkningsfullt å henvende seg til henne:

«Maria realiserer sin morsgjerning i kontinuerlig avhengighet av Kristi forsoning og fra ham mottar hun alt hennes hjerte vil gi til menneskene», uttaler den tidligere paven som mener at Maria kan «støtte oss med morskjærlighet i alle livets prøvelser».

2. Maria er alle kristnes mor

Det mest sentrale skriftstedet for den katolske kirke når det gjelder Marias forhold til dagens kristne er Johannes 19:26-27:

«Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg».

Disse versene skal ikke bare brukes for å fastslå at Jesus ba Johannes om å betrakte Maria som sin mor. Nei, Johannes representerer hele menneskeheten:

«Som korsfestet henvender Messias seg, i slutten av sitt jordiske liv, til sin mor og disiplene han elsket, og oppretter nye kjærlighetsrelasjoner mellom Maria og de kristne», forklarer Johannes Paul II.

Også fortellingen om bryllupet i Kana i Johannes 2 trekkes fram. Ved denne anledning gjorde Maria Jesus oppmerksom på at det manglet vin. Det betyr, ifølge den tidligere paven, at Maria bidrar til Jesu første under.

Dessuten introduserer hun Jesus til andre. Hennes gjerning gjorde at Jesu disipler trodde. Alt dette foregriper hennes rolle som alle kristnes mor. Også i dag kan Maria introdusere Jesus for mennesker og bidra til at de kommer til tro.

I sin undervisning om Maria benytter paven en rekke titler. Hun er «frelsens mor», «nådens mor», «livets mor» og «miskunns mor». Titlene henter han fra eldre katolske kilder.

En tittel som derimot har lite støtte i middelalderen er «kirkens mor», men denne finner vi som overskrift i kirkens offisielle katekisme i en overskrift. Det gjøres der en kobling mellom Marias «helt enestående medvirkning i frelsesverket» og rollen som «kirkens mor».

3. Maria er alltid jomfru

Som alle kristne fastholder Den katolske kirke at Jesus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd uten manns medvirkning – altså at vi står overfor en jomfrufødsel.

Men i tillegg er det viktig for katolikkene at Maria var jomfru hele livet.

I sine taler for snart 30 år siden understrekte pave Johannes Paul II at dette lærepunktet er viktig og sentralt. Han kan vise til kirkefedrene Origenes (185–254) og Augustin (354-430), og dogmet er også en selvfølge i de ortodokse kirkene.

Også Luther trodde at Maria var jomfru hele livet. Det slås også fast i Konkordieformelen, et luthersk bekjennelsesskrift fra 1580, som dog ikke gjelder i Den norske kirke.

Hva da med tekstene i Det nye testamente som flere steder henviser til Jesu brødre og søstre? Blant annet navngis fire brødre i Matt 13,55 og Mark 6,3.

I katekismen hevdes det at disse tekstene «ikke henviser til andre barn av jomfru Maria. Jakob og Josef, «Jesu brødre» (Matt 13,55), er nemlig sønner av en Maria som er Kristi disippel, og som ganske riktig omtales som «den andre Maria» (Matt 28,1)».

Denne forståelsen er imidlertid ikke enerådende.

I kirkens første tid var et vanlig argument at brødrene var sønnene til Josef fra et tidligere ekteskap. Senere er det blitt vanlig å hevde, noe også Johannes Paul II gjør, at det greske ordet for «bror» også kan bety «fetter».

Den tidligere paven påpeker også at Jesus på korset ber Johannes om å ta seg av hans mor (Joh 19,27). Det gjør det usannsynlig at Maria hadde andre barn.

I middelalderen ble det understreket at Maria bevarte sin jomfruelighet «før, igjennom og etter» fødselen. Hun fødte altså Jesus uten å opphøre å være jomfru, i biologisk forstand. Det ble bekreftet av 2. vatikankonsil og også av Johannes Paul II.

4. Maria er uten arvesynd

Etter katolsk tenkning er Maria viktigere enn disiplene og står over englene og alle helgenene. En viktig årsak er den katolske kirkes dogme om at Maria var født uten arvesynd og heller aldri syndet aktivt. Johannes Paul II forklarer:

«Som fullstendig alliert med Gud og fiende av djevelen, var hun helt frigjort fra Satans makt ved hennes ubesmittede unnfangelse, når hun ble formet i nåde ved Den Hellige Ånd og bevart fullstendig fra alle syndens flekker. Videre var Maria, forenet med den frelsende gjerningen til sin sønn, fullstendig hengitt i kampen mot det ondes makt».

At Maria var uten arvesynd ble først proklamert som et offisielt dogme i 1854 av pave Pius IX. De som var uenige med pavens avgjørelse, kunne vise til blant annet Augustin og Thomas Aquinas. Også paven innrømmer i sine taler at dogmet ikke hadde støtte i kirkens første århundrer.

På dette punktet følger ikke ortodokse kristne den katolske forståelsen – blant annet på grunn av en annen tenkning om arvesynd. Men den kjente ortodokse biskopen Kallistos Ware uttalte at Maria fra første stund «var fylt med nåde for den oppgaven hun skulle oppfylle».

Pave Johannes Paul II mener at ideen om at Maria var uten arvesynd fikk gjennomslag i middelalderen på grunn av fordypet innsikt. Blant annet betraktet Augustin som et problem at Maria ikke trengte frelse hvis hun var helt uten synd. Teologen Duns Scotus (d 1308) fant en løsning ved å hevde at Maria ble frelst – men ikke ved å bli tilgitt, men ved å bli bevart fra syndens innflytelse fra fødselen av.

Slik sett var Maria «den første frelste» og «den første kristne». Paven omtaler også Maria som en «kjerub» (jf. 1 Mos 3,24; 2 Mos 25,22).

Det er ikke lett å finne bibeltekster om at Maria var uten arvesynd – og heller aldri syndet. Dogmet begrunnes primært ved å vise til at den fullkomne Jesus måtte bli født av en fullkommen kvinne. Johannes Paul II uttaler at kvinnen som skulle bli «Frelserens Mor, kunne ikke være mindre enn skapt fullstendig hellig, uten en eneste flekk».

6. Maria medvirket i frelsesverket

Den katolske katekismen hevder at jomfru Maria «medvirket til menneskenes frelse i frihet, tro og lydighet». Også andre kristne kan nok si noe lignende – med henvisning til at Maria sa ja til å bære fram Jesus.

Men i katolsk tenkning er medvirkningen mer omfattende. For eksempel uttaler Johannes Paul II at Maria spilte en rolle på Golgata:

«Maria led intenst med sin sønn og hun ble forenet med hans offer med sitt morshjerte som, fylt av kjærlighet, ga sin tilslutning til hennes sønns offer».

Som begrunnelse viser den tidligere paven til profetien fra Simeon i tempelet da Jesus ble brakt dit åtte dager. Han sa da til Maria: «ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen» (Luk 2,35). Dette verset får paven til å hevde at hun «led for vår frelse».

I middelalderen snakket katolske teologer om at Maria «ga oss verdens frelse» og at hun var den «nye Eva» slik Jesus var den nye «Adam» (jf. 1 Kor 15,22;45). Også Johannes Paul II ser på henne som den nye Eva.

Paven siterer også, med tilslutning, en katolsk middelalderteolog som hevdet at det på Golgata i realiteten var to alter: «Et i Marias hjerte, et annet i Kristi kropp. Kristus ofret sitt kjød; Maria sin sjel».

7. Maria ble «legemlig opptatt» til himmelen

I 1950 ble dogmet om at Maria ble opptatt med legeme og sjel til himmelen gjort til forpliktende dogme av pave Pius XII.

Avgjørelsen skapte sterke reaksjoner og noen fryktet økt avstand mellom den katolske kirke og de protestantiske kirkesamfunn. De ortodokse kristne hadde derimot i flere hundre år feiret jomfru Marias hensovelse og hennes oppstandelse på tredje dag.

I middelalderen mente noen teologer at Maria, på samme måte som Enok og Elias i GT, ble opptatt til himmelen før hun døde.

Men et dokument vedtatt av 2. vatikankonsil uttaler at Maria, etter å ha «endt sitt jordiske liv, ble hun med legeme og sjel opptatt i den himmelske herlighet og av Herren opphøyet til alle tings dronning, for enda mer å bli likedannet med sin Sønn, Herrenes Herre, seierherre over synd og død».

Også Johannes Paul II avviser at Maria ikke døde en vanlig død. Han fastslår at hun, som det også står i kirkens katekisme, opplevde en «en særlig deltakelse i Sønnens oppstandelse og en foregripelse av de andre kristnes oppstandelse».

Bibelen sier ingenting om Marias død, men for den tidligere paven er dogmet en logisk nødvendighet: Maria, som Jesu mor, kunne ikke være atskilt fra Jesus. Hennes manglende arvesynd gjør det også ulogisk at hennes kropp må «vente» som resten av menneskeheten.

Truer Maria Jesu posisjon?

«For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus», skriver Paulus i 1. Tim 2,5.

For protestanter er frykten at en katolsk forståelse av Maria sørger for at hun får en så opphøyet plass at hun truer Jesu posisjon som eneste mellommann mellom Gud og mennesker.

Problemstillingen blir også berørt av Johannes Paul II. I en tale påpeker han at det et problem hvis alle egenskapene og uttrykkene som Bibelen gir Jesus på en systematisk måte også blir tilskrevet Maria.

Han understreker også at forskjellen var stor mellom Jesus og Maria. Maria var avhengig av Jesus og underordnet han.

Så vil nok uenigheten bestå om slike presiseringen er tilstrekkelige eller om opphøyelsen av Maria som blant annet foregår på mange valfartssteder fører til en form for avgudsdyrking.