Derfor er surrogati så fryktelig feil

NRK publiserte nylig en større reportasje om en mann som lenge hadde ønsket å bli far. Men årene gikk, og den rette kvinnen å få barn med dukket ikke opp. I en alder av 50 år valgte han derfor å få barn med hjelp av en amerikansk surrogatmor.

Det er en sterk historie om et menneskes dype lengsler. Om grundige forberedelser. Om besteforeldre som jubler av glede.

I reportasjen fikk en også møte surrogatmoren som forsikret om at hun hadde et ønske om å hjelpe barnløse. Og at pengene hun fikk for å bære frem nordmannens barn, gav henne mulighet til å være lenger hjemme hos sine egne barn.

En skal ha et hjerte av stål og betong for ikke å bli berørt av historien. Slik fungerer den i seg selv som et argument for surrogati.

Mannen fikk et barn. Surrogatmoren fikk bedre økonomi og kan ta seg bedre av sønnen som er autist. Hva er da problemet?

Før spørsmålet besvares, må det minnes om at en skal vare seg vel for å snakke lettvint om menneskers sterke ønske om å få barn. I noen tilfeller kan denne lengselen nærmest fortære en person, når ønsket ikke er mulig å oppfylle.

Trolig er det derfor enkelte går til drastiske skritt. Som å inngå avtale med en surrogatmor i USA, selv om surrogati ikke er lov i Norge.

I en situasjon der den barnløse er mest opptatt av sin egen livssorg, er det politikernes ansvar å se det store bildet og tenke prinsipielt. Og politikernes svar bør være at surrogati fortsatt skal være forbudt og at det får konsekvenser å bryte forbudet.

Det er fint å se hvordan mannen i NRK-reportasjen gjør sitt beste for datteren. Og det er godt å høre at norske barn som er født av surrogatmødre, har hatt gode liv, slik et par unge jenter nylig har fortalt i debattinnlegg.

Enkeltmenneskers historier kan likevel ikke gjøres til en allmenngyldig fasit, der konklusjonen blir at surrogati er greit.

Det prinsipielt viktige er stadig at surrogati utfordrer hensynet til barnets beste, som er et bærende prinsipp i norsk lov.

Det setter barn i en svært sårbar situasjon på en rekke måter, blant annet ved at fødselen skjer løsrevet fra foreldreskapet. Et vondt eksempel på dette så vi da Russland gikk til angrep mot Ukraina og surrogatbarn ikke kunne hentes.

Blant de store problemene med surrogati er og blir at det gjør kvinners kropper til en vare som kan kjøpes. Det medfører en betydelig helserisiko for kvinnene. Og det innebærer en betydelig risiko for at sårbare kvinner utnyttes.

I USA er surrogati forretning. Surrogatmødre rekrutteres aktivt. Det vises ofte til disse kvinnenes ønske om å hjelpe barnløse. Men hvis dette ønsket er så sterkt, hvorfor ser vi ikke da at flere rike kvinner tilbyr sine tjenester som surrogatmødre?

Spørsmålet forkjemperne må stille seg, er om noen kvinne i det hele ville stilt kroppen sin til disposisjon for noe så ekstremt som et surrogatsvangerskap, om det ikke var for at de trengte pengene som de får for dette.

Alle kvinner som har gått gravide, vet at det er en stor belastning både fysisk og psykisk, og at det medfører risiko. Når NRK viser at barnet blir forløst ved keisersnitt, er dette ingen quick fix. Keisersnitt er en stor operasjon som får konsekvenser for mors helse. Det må aldri fremstilles som en bagatell.

Kampen mot surrogati er kvinnekamp. Å fremstille surrogati som en uproblematisk løsning for ufrivillig barnløse, er en nedvurdering av kvinners helse og følelsesliv.

Derfor bør surrogati aldri bli en del av tilbudet for ufrivillig barnløse. Det norske lovforbudet bør stå fast. Det er et problem at folk kan omgå surrogatiforbudet ved å hente barn født av surrogatmødre i utlandet, uten at det får konsekvenser.