Derfor fortsatte jeg ikke i Misjonssambandets hovedstyre

Med ujevne mellomrom er det her og andre steder bilde av hovedstyret (HS) i Misjonssambandet. De fleste gangene i senere tid har det vært som illustrasjonsfoto i forbindelse med uroen som har vært og er i organisasjonen.

Jeg har forstått at det er en del, også sentralt i Misjonssambandet, som ikke er klar over at undertegnede ikke lenger er en del av HS. Det var også ønsket mitt at det kunne være minst mulig oppmerksomhet rundt det. Utviklingen det siste halvåret har gjort at jeg likevel kjenner behov for å si det litt høyere.

Jeg ble valgt inn i HS for perioden 2015-2021. Da generalforsamlingen i 2021 ble utsatt til 2022, ble alle styremedlemmene kontaktet av valgkomiteen med spørsmål om å kunne stille det ekstra året. Det naturlige var å si ja til dette. Men jeg sa nei.

Det er nå ett år siden jeg takket nei til å fortsette i HS. Bakgrunnen for dette var at jeg ikke lenger kunne stå ansvarlig for en viktig del av forvaltningen i Misjonssambandet.

Jeg fikk ikke tilstrekkelig gehør i HS for å ta tak i dette på en, etter min oppfatning, sakssvarende måte. Det avgjørende var håndteringen av en del krevende personalsaker. Jeg benyttet meg derfor av muligheten til å gå stille ut bakdøra.

Jeg vil takke for den tilliten jeg ble vist ved å bli valgt til HS. Samtidig beklager jeg at jeg ikke kunne stå i det ut den tiden som man kunne forvente.

Hvor lenge må misjonsfolket leve med uroen i Misjonssambandet?