Debatt
RELIGIONSFRIHET: Om statsmakten slutter å gi økonomisk støtte til Den katolske kirke, vil det være klart i strid med religionsfriheten, skriver Bernt T. Oftestad. Bildet viser St. Olavs domkirke i Trondheim.
Ole Martin Wold
Derfor gir staten penger til trossamfunn
Vil Den katolske kirke bli nektet de økonomiske overføringer fra staten som man har rett til ut fra Grunnlovens §16? Hvordan er Grl. §16 å forstå? Paragrafen slår fast: «Alle innbyggere i riket har fri religionsutøvelse.» Dissenterloven av 1845 ga frihet fra de tvangsordninger som fulgte med den evangelisk-lutherske statsreligionen. Men ved grunnlovsendringer i 2012 ble statsreligionen opphevet. Det kom en ny grunnlovsparagraf om kirke og religion.
I den nye paragrafen (Grl. §16) ble staten pålagt å understøtte Den norske kirke (Dnk). Evangelisk-luthersk konfesjon fikk konstitusjonelt sikret statsstøtte. Og Dnk skulle være Norges folkekirke. Av denne tette statsrelasjonen følger at alle norske borgere må betale for Dnks virksomhet over skatteseddelen. Retten til «fri religionsutøvelse» omfatter ikke frihet fra å understøtte et kirkesamfunn hvis tro og praksis man avviser og/eller forkaster.
Tidligere var «dissentere» fritatt fra slik tvang. I Grl. §16 forsøker man så å justere statsprivilegiene som er gitt Dnk: «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», altså i samsvar den støtten Dnk får pr. medlem. Man har sett dette som en konsekvens av religionsfriheten. Men det stemmer ikke, for borgere som ikke er medlemmer av Dnk og heller ikke noe annet livssynssamfunn, mottar ingen overføring/tilbakebetaling fra staten. De tvinges til å betale både for Dnk og andre livssynssamfunn.