Derfor har Bibelen en plass i politiske valgkamper – både i USA og i Norge

Etter at Donald Trump var nær ved å bli drept under et politisk møte, har antakelig sjansene for at han gjenvinner vervet som USAs president økt. I forbindelse med det republikanske landsmøtet denne uken har det blitt kjent at han vil ha senator J. D. Vance fra Ohio som sin visepresidentkandidat.

Med det har Trump nok en gang sørget for å utpeke en visepresidentkandidat som har en tydeligere kristen profil enn ham selv. Mens Mike Pence beveget seg bort fra sin katolske bakgrunn og over i protestantisk kristendom, har Vance beveget seg fra en evangelisk tilhørighet over til katolsk kristendom.

Dermed befinner vi oss i den uvanlige situasjonen at både den sittende demokratiske presidenten og den republikanske visepresidentkandidaten er katolikker. Det er vanlig at amerikanske presidenter både har en religiøs tilhørighet og snakker åpent om den, men det er ikke mange katolikker som har vært presidentkandidater.

I dette tilfellet er den religiøse tilhørigheten ekstra interessant fordi Joe Biden og J. D. Vance tydelig inntar ulike standpunkter i spørsmål kirken har engasjert seg i. Når det gjelder abort, er det en kjent sak at Bidens politikk ikke er i harmoni med katolsk lære. For Vances vedkommende kunne vi her i avisen tidligere denne uken lese at han er i utakt med kirken når det gjelder spørsmål som klima og innvandring.

Oslo-biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke i Norge påpeker overfor Dagen at en presidentkandidat ikke nødvendigvis er på kirkens linje i aktuelle spørsmål selv om vedkommende er katolikk.

Det er en kjent sak at kristen tro har blitt benyttet som inspirasjonskilde for politikere med vidt ulike ståsteder. Derfor gir det ikke mening å snakke om noen ensartet kristen politikk som omfatter alle samfunnsområder.

På den annen side er det også uholdbart å si at fordi ikke alle kristne er enige, er det beste å holde Bibelen utenfor politisk debatt. I stedet er det en bedre og mer konstruktiv tilnærming å faktisk granske Bibelen og kristen tradisjon med sikte på å utvikle både enkeltmennesker og fellesskap i tråd med kristne verdier.

En side ved dette er å snakke åpent og sant om hvordan Bibelen omtaler livet som en gave fra Gud, og hvordan dette er i åpen konflikt med moderne abortpraksis. En annen side ved det er å undersøke hva Bibelen faktisk lærer om forvalteransvaret og hvordan vi som lever nå bør la dette påvirke våre prioriteringer.

Her hjemme er det et problem at Den norske kirke ved flere anledninger har gått inn i spesifikke politiske debatter med manglende teologisk ryggdekning, blant annet i spørsmål knyttet til oljeutvinning.

På den annen side må vi også være obs på risikoen ved at politikere blankt avfeier kirkens stemme i politiske spørsmål simpelthen fordi de ikke liker det kirkens representanter sier, selv om det er i tråd med Bibelen.

I år markerer vi tusenårsjubileet for innføringen av kristenretten. Det minner oss om kristendommens potensial som samfunnsbyggende kraft.

Denne kraften må ikke misbrukes til å gi et guddommelig stempel på menneskers politiske standpunkter. Men misbruket av Bibelen som sannhetsvitne må heller ikke få hindre sannhetssøkende omgang med bibeltekstene.

Det er neppe grunn til å håpe på for mye når det gjelder høstens amerikanske valgkamp. Men kanskje kan vi håpe at de motstridende standpunktene i de nevnte sakene bidrar til en fornyet bevisstgjøring om Bibelens betydning i et moderne samfunn.