Derfor meldte jeg meg ut av Den norske kirke

Dagen etter atKirkemøtet vedtok likekjønnet vigsel, meldte jeg meg ut av Den norske kirke. Som en konsekvens av dette sa jeg også opp min stilling som diakon i Tønsberg domkirke. Det har vært et privilegium og en glede å stå i denne tjenesten i 12 år.

Det har vært vankelig å delta i debatten om likekjønnet vigsel uten å bli definert, marginalisert og tillagt holdninger og meninger jeg selv tar avstand fra. Dette mener jeg har hindret en åpen og respektfull debatt.

«Vår kultur tror på to store løgner. Den første er at hvis du er uenig i noens livsstil, frykter eller hater du dem. Den andre er at det å elske noen er å være enig i alt de gjør eller tror på. Ingen av utsagnene gir mening. Du trenger ikke å gå på kompromiss med dine overbevisninger for å være barmhjertig» ( Rick Warren, forfatter av «Målrettet liv».)

Kirkens kall gjennom alle tider har vært å løfte opp Guds Ord, og gi mennesker muligheten til å kjenne Sannheten, den sannhet som setter fri.

Jesus kom med både nåde og sannhet. Nåde uten sannhet og sannhet uten nåde er ikke i tråd med Jesu liv og lære. Vår utfordring som kristne er å være tro mot sannheten i kjærlighet. Det er blitt framført mange argumenter de siste årene for å forsvare innføring av likekjønnet vigsel.

Jeg opplever at debatten preges av en sammenblanding av begreper og manipulering med Guds Ord. I dag ser vi at stadig flere forlater viktige sannheter i Jesu lære, fordi det oppleves svært krevende å holde fast på hans ord. Selv har jeg valgt å tro at Jesu lære ikke går ut på dato.

Gjennom tidene har det i kirken vært tolkningsrom i forhold til mange ulike lærespørsmål. Men det finnes absolutt ingen støtte i Bibelen når det gjelder innføring av en liturgi og lære for likekjønnet vigsel.

Med dette vedtaket har Den norske kirke tatt et langt skritt bort fra den verdensvide kirke. 98 prosent av verdens kristne tilhører kirkesamfunn som definerer likekjønnet ekteskap som vranglære.

Dette vedtaket vil derfor på ingen måte bidra til å fremme enhet mellom kristne. Tvert imot.

I 1997 konkluderte en utredning fra bispemøtet at likekjønnet vigsel er kirkesplittende vranglære. Et samlet bispemøte var enig også i 2004 om at en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse strider mot kristen tro.

I 2017 var det ikke én av biskopene som stemte mot flertallsvedtaket om å åpne opp for vigsel av likekjønnede i Den norske kirke. Med dette vedtaket har biskopene bevisst valgt å sette Jesu og apostlenes lære til side.

Der biskopene kunne talt tydelig og tatt et oppgjør med den overfladiske teologien som har preget debatten, har de vært vage og utydelige.

Et skriftsted som ofte benyttes i denne debatten, er hentet fra 1 Kor 13: «Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.»

Den kjærligheten som beskrives her, handler ikke om den menneskelige mellom kjønnene, men om den guddommelige kjærligheten, agape. Det har vært en skjebne­svanger svakhet ved debatten at så mange har blandet sammen kjærlighetens ulike aspekter, uttrykt i de greske ordene agape, eros og filia.

Til slutt vil jeg utfordre hver enkelt av oss med Jesu ord i Joh 14,23: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord.»