Derfor skriver Dagen om eksorsisme-rettssaken

Om kort tid faller dommen i en sak som er helt unik i norsk rettsvesen. Buskerud tingrett skal ta stilling til om ekteparet fra Hallingdalen gjorde noe straffbart da de prøvde å drive onde ånder ut av en kvinne gjennom en periode på flere måneder.

I rettssaken som ble avsluttet rett før påske, la aktor Ellisiv Emblem Bentdal ned påstand om halvannet års fengsel i tråd med tiltalen som lyder på grov mishandling ved bruk av trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold og andre krenkelser.

Ekteparets forsvarer Anders Green krever frifinnelse og hevder at saken dreier seg om to kristne som handlet i god tro ut fra Jesu misjonsbefaling som også inkluderer utdrivelse av onde ånder. Forsvareren påpeker at denne troen på demoner og åndeutdrivelse «deles av en halv milliard troende over hele verden».

Dagen har vært til stede gjennom hele rettssaken og dekket den nøye for våre lesere. Det har ikke falt i smak hos alle.

Hanna Kristin Paulsen spør i et innlegg om Dagen har blitt en tabloidavis? Hun reagerer spesielt på hvordan saken er vinklet og mener ekteparet blir fremstilt som offer i saken, «ja, nærmest martyrer», som hun skriver.

Det er helt riktig oppfattet at Dagen ikke er den avisen som vanligvis renner ned dørene i norske rettssaler. Krimsaker og juss er i normale tilfeller ikke blant de spørsmålene vi er mest opptatt av.

Derimot er vi svært interessert når rettsvesenet vårt behandler saker som tangerer trosfrihet eller utøvelse av religion.

For eksempel er det ingen avis her i landet som har skrevet mer om den rettslige konflikten som nå pågår mellom Jehovas Vitner og staten. Trossamfunnet har som kjent stevnet den norske stat for å få få tilbake statsstøtten og den offentlige registreringen.

Kjennelsen i Oslo tingrett gikk i Jehovas vitners disfavør, men nylig ble det kjent at dommen vil bli anket. Dagen kommer selvsagt til å følge denne viktige saken så lenge den befinner seg i rettsapparatet.

Om nødvendig helt til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, der det ikke er helt usannsynlig at den vil ende opp til slutt.

Det er også noenlunde slik vi begrunner vår interesse for eksorsisme-rettssaken. Også det er en sak som nærmest uansett hvordan man betrakter det, i hvert fall tangerer prinsipper om religionsfrihet og trosutøvelse.

Begge parter er enige om at kvinnen flyttet frivillig inn hos ekteparet og fikk gratis kost og losji hos dem. Hun var selv innforstått med at befrielse fra demoner ved forbønn var en riktig metode for å hjelpe henne med problemene hun hadde. Både kvinnen selv og hennes familie deler troen på demonutdrivelse, det vitnet fornærmedes far om i retten.

Kan man i Norge på 2020-tallet påberope seg en slik tro på en åndelig verden, demoner, åndskrefter og deres påvirkning på mennesker? Og er det tillatt å prøve å praktisere Jesu befaling i Markus 16 om disse tegnene som «skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder»?

Hvor går i så fall grensen for hva som er akseptabel religionsutøvelse? På hvilket tidspunkt går forbønn over fra å være troshandling til å bli noe som rammes av norske lovparagrafer om tvang, krenkelse og frihetsberøvelse?

Eller vil demonutdrivelse nå per definisjon bli sett på som et overgrep? Hvilken betydning vil det i så fall ha for kristnes trosfrihet?

Og ikke bare kristnes heller, forresten: For hvordan skal man da vurdere lovligheten av den virksomheten som Kong Haralds kommende svigersønn bedriver? Sjaman Dureks praksis med åndeutdrivelse ble faktisk trukket frem av forsvareren under rettssaken.

Det er med andre ord en rekke viktige prinsipielle avveininger som Buskerud tingrett nå må gjøre.

Så kjenner vi oss ikke igjen i beskyldningene i det tidligere nevnte innlegget om at Dagen bedriver utidig tabloidisering av saken.

Det er jo saken i seg selv som er spektakulær. Vi snakker altså om noe så sjeldent som en rettssak der det hagler med bibelsitater, snakkes om demoner og tales i tunger. Det er ikke hverdagskost i norsk rettspleie, for å si det forsiktig.

Rettssakens dramatiske natur vil selvsagt bli gjenspeilet i reportasjene, noe annet ville vært å gi et feilaktig bilde av det som har foregått i rettssalen i Nesbyen.

Men Dagens artikler er grundige, skikkelige og opplysende. Alle sider har kommet til orde og både de tiltaltes og offerets identitet er holdt tilbake.

Hvis noen skulle mene at det å i det hele tatt skrive om en slik rettssak, er å være tabloid, så har har vi egentlig bare ett svar: Vi erklærer oss skyldig etter tiltalen.