Derfor valgte mange kristne å støtte Trump

Dagen hadde 27/9 et oppslag om Helge Simonnes og hans nye bok «Trump, Gud og kirken». Det store spørsmålet som berøres er hvorfor såpass mange kristne i USA støtter Trump. Vårt Land hadde et tilsvarende intervju med Simonnes tre dager tidligere.

I denne kronikken vil jeg forsøke å gå litt dypere inn i det jeg mener er et nyttig perspektiv for å forstå hvorfor så mange kristne har valgt å støtte Trump.

Mener Trump-støtte bør vekke norske kristenledere

Simonnes antyder til at kristne har stemt på Trump fordi de har «panikk». Det stemmer sikkert, men hva kan årsaken til «panikken» være? Min hypotese er at Trump neppe er det egentlige problemet her, men snarere et symptom på hvor dyp krisen i USA faktisk er.

Som NRK og de fleste andre mediehus i Norge har rapportert om, er USA blitt et dypt splittet samfunn, preget av en polarisering man tidligere knapt har sett maken til i noe vestlig land.

Og i lang tid nå har det kommet en jevn strøm av rapporter fra USA om en stadig mer aggressiv og intolerant venstreside. Både i privat og offentlig sektor mister folk jobbene sine for å ha feil meninger. Barn indoktrineres med radikale ideologier i skolene, og foreldre tør ikke protestere. Bevilgninger til politiet skjæres ned under slagordet «defund the police!», samtidig som vold og annen alvorlig kriminalitet øker. Forholdene i en rekke amerikanske storbyer er i løpet av få år dramatisk forverret. Og så videre; listen over problemer er lang som et vondt år.

Noe av dette skyldes verdensøkonomien, den pågående pandemien eller andre forhold som ingen rår over. Samtidig blir deler av denne utviklingen heiet fram av den radikale fløyen i det demokratiske partiet, og dette hører med om vi skal forstå sinnet og frykten hos mange vanlige amerikanere, som føler at landet deres er i ferd med å bli ødelagt.

Jeg er enig i at betydelige deler av det amerikanske kirkelandskapet er preget av fundamentalisme, og at dette, slik Simonnes implisitt hevder, svekker folks evne til kritisk tenkning, og gjør dem til et lettere bytte for demagoger som Trump.

Men om vi skal forstå den tragiske dynamikken som nå truer med å ødelegge USA, trenger vi å se i øynene at det er flere typer fundamentalisme som gjør seg gjeldende her.

Trump og ulike typer herlighetsteologi

Men dette er jo bare høyrepopulistisk propaganda, vil noen formodentlig innvende. Nei, fullt så enkelt er det ikke.

Samme dag som VL hadde den nevnte saken om trumpismens framvekst, hadde avisen et flott portrettintervju med Alister McGrath, som presenteres som «ein av verdas mest briljante teologar, ifølgje ei uoffisiell kåring».

I sin bok «The Great Mystery» tar McGrath et kraftig oppgjør med alle typer fundamentalisme, både sekulær og religiøs; ikke minst den fundamentalistiske ideologien, og den tilhørende intellektuelle ensrettingen, som i så stor grad har inntatt deler av det politiske landskapet i Vesten.

Den tragiske utviklingen i USA kan etter min vurdering ikke forstås uten at man har dette med som et bakteppe.

Den tanke- og verdimessige ensrettingen som radikale krefter i USA nå presser fram, er i strid med enhver teistisk etikk, noe McGrath gjentatte ganger refser i nevnte bok (se ikke minst side 46, 73-76 og 196-199).

Alle skjønner (intuitivt) at vi her har å gjøre med «bobler som en dag vil briste», skriver han (side 74). Og han kritiserer ‘forskere’ som i stedet for å søke etter sannhet, tilpasser seg de til enhver tid rådende «moralsk progressive» idéene (side 75).

En analyse som ikke skaper forståelse

Kort sagt: McGrath tar et kraftfullt oppgjør nettopp med den typen tendenser som i årene siden bokas utgivelse (2017) har fått enda større og mer ødeleggende innflytelse i den vestlige verden, og kanskje særlig i USA.

Jeg tror Simonnes har helt rett i at mange evangelikale kristne i USA er forblindet av en kombinasjon av åndelig svermeri og manglende intellektuell refleksjon. Greit.

Samtidig tror jeg vi bør se i øynene at den store oppslutningen om Trump også er et nødskrik fra millioner av amerikanere (evangelikale og andre) som ser at det bare er et tidsspørsmål før «boblen» til de radikale samfunnsstormerne hos Demokratene kommer til å sprekke – med fare for store og ødeleggende konsekvenser. Mange har rett og slett oppfattet Trump (til tross for hans bøllete og arrogante framtoning) som et mindre onde enn alternativet.

Et sentralt stridstema i amerikansk politikk er immigrasjon. La meg for å unngå misforståelser her understreke at jeg er positiv til innvandring. Vesten trenger friskt blod utenfra, både i konkret og overført betydning. Selv er jeg spesielt takknemlig for impulser som muslimske innvandrere har bragt med seg til Norge.

Men ingen av oss, verken kristne, muslimer, human-etikere eller andre, er tjent med en innvandring som ikke er bærekraftig. De eneste som ivrer for noe slikt, er folk som hater den vestlige sivilisasjon og/eller hvite mennesker. De vil gjerne rive ned alt det bestående, for så å bygge opp et nytt Utopia. Det bør de ikke få anledning til.

Lektor og skribent Sven Røgeberg hadde i august og september to meget interessante kronikker i Nettavisen, nemlig «Vi må tørre å se på alle sider av en sak, hvis ikke får konspirasjonsteorier vann på mølla» og «Skal vi forstå hele historien bak 22. juli, må vi snakke om multikulturalismen» Begge er fritt tilgjengelige på nettet. Her har Røgeberg grundige drøftelser av det vi kanskje kan kalle venstresidens blindsoner.

Hvordan kunne alle profetene ta så feil om Trump?

Mer generelt vil jeg oppfordre til et sterkere engasjement både fra kristne, muslimer og andre i tiden framover; vi trenger å la ulike perspektiver bryne seg mot hverandre (slik McGrath oppfordrer til, side 73-76), og vi trenger å vekte de mange kryssende moralske fordringene som gjør seg gjeldende. Det vil kunne vaksinere oss mot den intellektuelle og ideologiske pandemien som for tiden særlig herjer i USA.

Det vi bør lære av den omdreiningen av polariseringsskruen som Trump har bidratt til, er at sensur, meningstvang, ensretting og politiske eksperimenter uten forankring i virkeligheten, svekker sammenhengskraften i et samfunn. At Trump lyktes i å utkonkurrere flere høyere kvalifiserte og personlig bedre egnede kandidater i det republikanske partiets nominasjonskamp i 2016, og deretter vinne presidentvalget, er en sørgelig påminnelse i så måte.

Helge Simonnes hadde stått seg bedre på å gjøre et seriøst forsøk på å forstå hvorfor mange amerikanske kristne har valgt som de har gjort. Og ikke minst hadde det vært bra om han i større grad hadde lyttet til «ein av verdas mest briljante teologar», Alister McGrath, som advarer mot utestengelse av perspektiver man selv ikke deler.