Derfor vil jeg bli bonde, Jenny Klinge!

Jenny Klinge og jeg har nok litt forskjellige ting i handleposen. Samtidig er jeg ganske sikker på at vi er enige om det viktigste: Norge trenger bonden, og vi må gjøre det bedre og mer attraktivt å være bonde.

Jeg har tenkt å kjøpe gård, og bli bonde i 2030. Det gjør jeg fordi vi må spise mer grønt, og da må vi produsere mer grønt selv. Både fordi transporten er klimafiendtlig, men også fordi vi må sørge for matvaresikkerheten.

Og da må bønder trekke sammen. Vi trenger ikke rangere krattskam mot kjøttskam, eller velge mellom å bare drive med husdyr, eller bare dyrke planter. Og som jeg har sagt mange ganger – på nynorsk: «Its not the cow but the how – and the how many!» (Det er ikke kua, men hvordan, og hvor mange.) Problemet, både for folkehelsa og planeten, er overforbruket av billig kjøtt i rikere land og befolkningsgrupper.

Men heller ikke her hjemme kommer vi unna å endre på hva vi spiser. Skal vi ha nubbesjans til å nå bærekraftsmålene, må vi spise mer planter. Vi må øke tilgangen til og inntaket av plantemat, og særlig frukt og grønnsaker, belgvekster og fullkorn, nøtter og frø på landjorden, og alger og planter fra havet.

Da må vi støtte dem som vil produsere frukt og grønt, slik mange bønder vil. Men det vil selvsagt kreve både politisk vilje og penger å legge til rette for dette. Det er slående at for 40 år siden var frukt og grønt mye billigere for forbrukerne enn kjøtt. I dag er det ingen reell prisforskjell. Kanskje ikke så rart da at vi spiser mye mindre frukt og grønt enn det kostholdsrådene forteller oss at vi bør.

Altfor lenge har vi tatt bonden for gitt. Så lenge vi stadig effektiviserer, skal liksom alt gå bra. Selv om det betyr at flere bruk legges ned og stadig flere områder gror igjen. De som er igjen, må drive mer intensivt og forpakte mer og mer jord for å holde inntekten noenlunde oppe, og vi er avhengige av dyre, importerte innsatsfaktorer.

Det står utrolig mye på spill, for landbruket vårt og for samfunnet som helhet. Vi må nå sammen finne de gode løsningene. Da trengs det en skikkelig dugnad, for å skape et sunt, bærekraftig, livsdyktig landbruk og matsystem her i landet.

Den dugnaden blir ikke kort, den blir flerårig. Den blir ikke lett, den blir krevende. Men jeg er 100 prosent overbevist om at det er dette vi trenger. Og da må Jenny Klinge og jeg sammen tenke stort og djervt om den norske bonden!