Det alminnelige prestedømme og hyrdetjenesten skal utfylle hverandre

Det er de som bekjenner sin tro på den treenige Gud som hører til Jesu menighet her på jord. Det er de i det alminnelige prestedømme, med sine nådegaver, som skal la Ordet fra Gud få skape ånd, liv og vitnetrang i menigheten. Og hvor alle har sin vitneplikt med sine gaver og det en har fått.

Dette skjer ved nådens midler, ved Ordet og sakramentene. Det er det som skaper liv og utrustning i menigheten. Det er derfor så viktig at menigheten, det alminnelige prestedømme, får kalle sin prest til tjeneste ved Ordet og sakramentene. Da skjønner vi at det ikke er embetet eller presten som skaper det alminnelige prestedømmet, det er det Guds ord som gjør.

Hyrdetjenesten står ikke over de andre nådegavene, men hyrden er kalt til å tjene de andre slik at alle kommer i tjeneste, at alle bruker sine nådegavene i det alminnelige prestedømmet, og disse står ikke over hyrdeembetet.

I menigheten skal det alminnelige prestedømmet og hyrdetjenesten utfylle hverandre, så menigheten vokser i nåde og kjennskap til Jesus Kristus, han som står over oss alle, og som har gitt oss tjenesten i hans rike. Derfor er det slik at jo mer det alminnelige prestedømme er i funksjon, desto bedre er det for presten å virke i menigheten.

Det er så leit når det er verdslig politikk som skal styre i kirkelig sammenheng. Da er den dømt til å gå under. En kommer da til å sitte igjen med seremonier, konserter, lokale kirkelige begivenheter osv. Men ånd og liv i Bibelens mening blir det lite av.

Hvis ikke kirken vil innse dette og tenke om sin menighetstenkning ut fra det alminnelige prestedømme, vil det gå galt. De troende vil ikke finne seg til rette i kirken, fordi de ikke finner det samfunn som de lengter etter.

Hvor de troende er samlet, er de samlet rundt sin Mester og vil høre hans røst i lov og evangelium, til fornyelse og glede i tjenesten for hans rike.