Det amerikanske valget og demokratiets krise

I mitt bidrag til Dagens I fokus-spalte i mars i år skrev jeg at det amerikanske presidentvalget hadde to kandidater som ikke var kvalifisert for oppgaven. Om den ene kandidaten skrev jeg at han var for gammel. Etter hvert ble det så tydelig for alle at han også ble nødt til å innse det selv og dermed trakk seg fra valget.

Om den andre kandidaten skrev jeg at han er en antidemokrat med fascistiske trekk som, om han vinner, vil bruke posisjonen til å forfølge motstandere, og, om han taper, vil benekte at valget har gått riktig for seg. Det har ikke skjedd noe i mellomtiden som tyder på at den observasjonen var mindre riktig og relevant enn den første, men denne kandidaten har ikke trukket seg.

Det som har skjedd i mellomtiden, er at det demokratiske partiet har fått både en presidentkandidat og en visepresidentkandidat som er kvalifisert for oppgaven i den forstand at de er dyktige politikere som respekterer demokratiske institusjoner og kan diskutere politiske spørsmål på en fornuftig måte.