Det dype alvoret i musikkdebatten

I et innlegg på dagen.no 16/7 («Kan Paulus tas til inntekt for bruk av rockemusikk i evangelisering?») hevder Jan Bygstad på nytt at Paulus' ord i 1 Kor 9,19ff ikke skal forstås slik som man vanligvis har forstått dem.

Den vanlige forståelsen av disse ordene er jo, at Paulus i kristne adiafora-spørsmål var villig til å strekke seg meget langt for å unngå å «legge noen hindring i veien for Kristi evangelium» (1 Kor 9,12c) – eller rettere: «for å vinne så mange som mulig» (v. 19b) for evangeliet.

Tillater meg her å vise til et lengre sitat fra avdøde professor Sigurd Odlands kommentar til 1 Kor 9,19ff, som jeg brakte i et innlegg publisert på dagen.no 7/5 («Unngå «falske anstøt» når evangeliet formidles»).

(Om Odland ville ha «snudd seg i sin grav dersom han hadde hørt hvorledes Saxe anvender hans utleggelse av teksten» – slik Bygstad påstår – det kan verken Bygstad eller undertegnede vite noe sikkert om!)

I denne forbindelse taler man også om å søke å unngå å skape «falske anstøt», det vil si: å søke å unngå at vantro mennesker sier nei til evangeliet, fordi vi kristne gjør eller sier noe som støter dem på en eller annen måte.

Hvis vi for eksempel forkynner at rockemusikk som musikkform er syndig, uten å ha et klart Guds ord i Bibelen å vise til som begrunnelse for dette, så risikerer vi at noen sier nei til evangeliet på falske premisser.

For da er det jo ikke selve evangeliet de «støter an mot», men derimot et «menneskebud» som vi har laget! Det er dette som er det dype alvoret i den debatten om musikkformer som har pågått her i Dagen.

To åndsverdener som står i diametral motsetning til hverandre