Debatt
Det eneste som skal aborteres, er min likegyldighet
Som en kristen, med en god kristen oppvekst, har det alltid vært klart for meg at abort er feil. Enda mer enn det; en dypt urett er det å avslutte et uskyldig og forsvarsløst liv, på det stedet hvor det skulle være på det tryggeste i mors mage. På tross av min moralske overbevisning, har det vært en sak som ikke har opptatt min tanke i hverdagen. Men dette begynner å endres.
For noen uker siden satt jeg og leste om tematikken; den moderne feministkampen for selvbestemt abort, den biologiske utviklingen til barnet i magen og de ufattelige antallene barn som har blitt abortert i Norge og verden de siste 50 årene. Bakteppet for min lesning var et bokprosjekt, men ikke minst regjerningens lovforslag om å utvide abortgrensen fra uke 12 til uke 18.
Annonse
Midt i mine studier måtte jeg stoppe opp, tårene begynte å trille – realitetene ved denne praksisen begynte å demre som aldri før.
Tenk på det … I 2023 ble 12.814 svangerskap avbrutt i Norge. Det er ikke bare ett tall, men 12.814 førsteklassinger som ikke skal begynne på skolen i august 2029. Det er 12.814 barn som aldri får berike verden med sitt sprudlende smil og unike personlighet. Det er 12.814 som ble fratatt sjansen til å leve et liv, stifte familie og arbeide for en bedre verden.
Fra innføringen om selvbestemt abort i 1978, har 650.000 barn fått livet endt før de fikk åpne øynene utenfor mors mage. Det tilsvarer ca. 12% av Norges befolkning i dag. Siden legalisering av abort i USA i 1973, har rundt 63 millioner blitt abortert. Det settes også i perspektiv når FN sier at det er et demografisk hull på 200 millioner kvinner i verden. Som noen har kalt gendercide. Det burde få enhver kvinnesaksforkjemper til å revaluere sine paroler og kampsaker.
Noen vil kanskje innvende: «Men hva med kvinnene og deres vanskelige situasjon?» Det er en falsk motsetning at hvis en kjemper for det ufødte liv, så er man imot kvinners verdi i verden. Tvert imot har den kristne kirke en rik tradisjon på å verdsette begge deler.
I den gresk-romerske verden, var de kristne en stemme for de stemmeløse, ved å tale imot abort og barnedrap av nyfødte. Ikke bare fordømte de praksisen. De reddet og adopterte forlatte barn. På samme måte når kristenretten gjorde seg gjeldende i Norge på 1000-tallet, ble det forbudt å sette de uønskede barn ut i skogen. Det kristne menneskesynet har historisk løftet kvinners verdi.
I tidligere tider ble abort ofte påtvunget kvinner som hadde blitt gravide med uekte barn. Kristendommen kom og hevet kvinners verdi som skapt i Guds bilde og løftet opp ekteskapet som rammen for fruktbarhet. Det er en direkte sammenheng mellom løssluppen sex og abort; utenfor forpliktende forhold, er ofte barn uønsket. Nå ble kvinner verdsatt, menn ansvarliggjort og barn bevart.
Abortdebatten løfter mange utfordringer for kvinner som må tas på alvor. For barnet i magen derimot er det ikke en debatt, men død eller liv. Nettopp dette faktum – og hvordan jeg kan leve så uberørt i min hverdag – skremmer meg. Men akkurat nå, vekker det meg og mange flere.
Hvordan bør en kristen respons være til abortpraksisen i vår vestlige verden?
Annonse
Tre stikkord: Bønn – for både barn og mor, at livet må seire; barmhjertighet – at vi hjelper sårbare kvinner og åpner våre familier for enda flere barn; men også bevisstgjøring. Først en bevisstgjøring og omvendelse for egen del. For så å være en bevisstgjøring for samfunnet rundt.
Som Paulus sier: «Vi makter ikke noe imot sannheten, bare for sannheten.» (2 Kor 13,8). For oss kristne handler ikke abortdebatt og -politikk om strategi, men sannhet. Selv om kristne skulle ha flertallet imot seg, kan vi aldri slutte å være en profetisk stemme for sannheten – at livet i mors mage er fullverdig, skapt og elsket av Gud.
For meg, og for mange andre kristne, begynner det først med å våkne selv og omvende seg fra sin hverdagslige likegyldighet til tema. Ordene fra Holocaust-overlevende og Nobelprisvinner, Elie Wiesel, utfordrer dypt: «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet»
Det eneste som skal aborteres, er min likegyldighet!
