Det er behov for NLA – også om man luker i verdigrunnlaget

Utgangspunktet for min kampanje for NLA er at lærerutdanningene ved høgskolen i høst bare fikk fylt ca 20 prosent av studieplassene, og at 13 andre studier hadde svak søkning. Innen feltet lærere og lærerutdanning kom det imidlertid nye tall før jul, og et nytt forslag om opptaksregler. Begge deler er av betydning for NLA.

Nye tall viser at lærermangelen øker, med ca sju prosent på landbasis, men med hele 50 prosent der den er verst, i småskolen (trinn 1-4) i Troms og Finnmark. Der er den nå tre ganger så høy som den var for ca ti år siden. I det gamle Troms er det på dette trinnet fra i fjor til i år en forverring i 70 prosent av kommunene.

Det jeg har kalt rasjoneringen av lærere, i form av høye opptakskrav som ikke er bærekraftige, kan opphøre i 2028, etter at et offentlig utvalg nå har foreslått å fjerne karakterkravene. Når de lave fremmøte-tallene til lærerutdanning, også andre steder enn NLA, og den økende lærermangelen slår inn hos sentrale aktører, vil forslaget ha gode sjanser til å bli vedtatt, forhåpentligvis med virkning fra opptaket i 2023. Da vil alle som ønsker det kunne bli tatt opp på NLAs lærerutdanninger.