Det er fortsatt håp for syndere i sommersol

Sommerens mest omtalte nyhetssak i Norge handler om en hendelse i en taxfreebutikk på Gardermoen. Det er forståelige grunner til at saken får oppmerksomhet. Ekstra pikant blir det når det gjelder en leder i et stortingsparti, og særlig et parti som har kamp mot sosial ulikhet som sin hjertesak.

Å ta fra de rike og gi til de fattige kan man naturligvis arbeide for gjennom endringer i skatte- og avgiftspolitikken. Men det er fullstendig uakseptabelt på et privat nivå.

For å avklare det selvsagte først: Tyveri er lovbrudd og må få sin fortjente sanksjon. Det kan også ha konsekvenser for tilliten man kan ha til en person. Hvilke konsekvenser får de avgjøre som har gitt vedkommende tillit.

Saker som brilletyveriet kan appellere til rettferdighetssansen vår. Det er bra. Men de kan også appellere til selvrettferdighetssansen vår. Det er ikke like bra.

«Kjernen av det kristne moralsynet er at vi alle er syndere. Noen mener at dette er den verste kristne ideen, jeg mener det er den beste». Det skrev pastorsønnen og den selverklærte ateisten Bjørn Stærk i Aftenposten i 2017.

Det er svært så menneskelig å bli oppbrakt over urett. Særlig gjelder det urett som rammer oss selv, men også urett som vi ikke tenker at vi selv kunne begått.

«Jeg tror en av grunnene til at vi så lett fordømmer Bjørnar Moxnes er at handlingene synes å være langt fra noe vi selv hadde gjort», skriver tidligere Skaperkraft-leder Filip Rygg i sitt nyhetsbrev.

Med god grunn maner Rygg likevel til å være sindig. Og han siterer fra et Facebook-innlegg fra pastor Thomas Åleskjær i Romerikskirken som fortjener å bli gjengitt også her:

«Hva om hver og en av oss hadde et kamera på oss døgnet rundt og samtlige ord og handlinger ble dokumentert og offentliggjort?

Hvor mye hadde potensielt kunnet diskvalifisere oss fra den plassen vi nå besitter i det sosiale, profesjonelle eller åndelige livet? Diskvalifisert, ikke bare etter de andres moralske standarder, men ikke minst våre egne.

Hvor mange hadde rettmessig kansellert oss? Hvor mye av vårt liv hadde med god grunn blitt latterliggjort og harselert med, og ledet til vår personlige utmattelse?».

Bibelskolelærer Endre Stene luftet fortjentsfullt liknende tanker i Dagbladet og senere også her i Dagen. For noen fremstår slike utspill som utenomsnakk. Man mener det blir et eksempel på at kristne iler til med tilgivelse så snart noen har satt seg selv i en dum situasjon og må bære ansvaret for det. I verste fall frykter man det vil innebære en bagatellisering.

Bagatellisering bør man helt klart unngå. Men det bor en fariseer i oss alle. Og spørsmålet Jesus stiller i Bergprekenen, er evig aktuelt: Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?

Den fransk-amerikanske filosofen René Girard (1923-2015) er blitt kjent for sin tenkning om syndebukken som fenomen. Han mente at rivalisering og begjær er menneskets dypeste drivkraft. Det vil piske opp motsetninger som til slutt krever et offer.

Girard finner også en løsning: Bibelens Jesus som syndebukken over alle syndebukker, den verdenshistoriske hendelsen som avslører syndebukkens uskyld, idet Gud blir menneske for å dø for syndene våre, påpeker Ida Lødemel Tvedt i et etterord til den norske utgaven av boken «Syndebukken».

Sett fra et kristent ståsted viser ikke Bjørnar Moxnes oss at han er en dårlig person. Tvert imot har han demonstrert at vi alle gjør feil og helst vil prøve å vri oss unna uten å ta ansvaret. Rett og slett er vi alle syndere.

«Syndere i sommersol» er tittelen på en roman av Sigurd Hoel. Med eller uten flotte solbriller som vi har skaffet oss på urett vis: Vi er alle mennesker med samme syndige natur som trenger omvendelse og tilgivelse. Og heldigvis tror kristne på en Gud som er rik på miskunn og gjerne tilgir. Det bør også være styrende for hvordan vi møter våre feilende medmennesker.

Bibelskolelærer om Moxnes: Mer tillit til ham nå enn før