Det er ikke dåpen vi skal tro på, men frelsen i Jesus Kristus

Oddvar Søvik redegjør for barnedåpen i et innlegg i Dagen 28. november 2022. Denne redegjørelsen er veldig god så langt den rekker. Interessant var det også med den historiske orienteringen om barnedåpen.

I Rom 6,3-11 ser vi hva dåpen er. Vi døpes til Jesu død, vi dør med ham, begraves med ham og vi står opp med ham. I vers 7 får vi høre om hvorfor det er frelse i dåpen: «For den som er død (med Kristus), er rettferdiggjort fra synden.» Ved at vi dør med Kristus gjøres det soning for våre synder. Vi blir da forsonet med Gud, det vil si rettferdiggjort. Dåpen løser oss fra syndens skyld og fra syndens makt over oss (v.6). Dåpen er evangeliet og formidler frelsen i Jesus Kristus til syndere. Det er altså ikke Luther som har funnet på at det er frelse i dåpen, det er Skriftens eget ord.

I Apostlenes gjerninger ser vi at det er ingen automatikk i at alle døpte blir frelst i dåpen. Noen fikk Ånden før de ble døpt, andre fikk den da de ble døpt. Andre igjen fikk Ånden en tid etter at de ble døpt og noen fikk den aldri, selv om de var døpt. Dette stemmer med Mark 16,16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt (selv om han er døpt). Dåpen opphever ikke troen og den har ingen annen nåde å gi oss enn den vi får i evangeliet. Får ikke Ordet skape troen i hjertet til de døpte, blir ikke dåpen til frelse. For uten tro blir ingen frelst.