Det er ikke dåpen vi skal tro på, men frelsen i Jesus Kristus

Oddvar Søvik redegjør for barnedåpen i et innlegg i Dagen 28. november 2022. Denne redegjørelsen er veldig god så langt den rekker. Interessant var det også med den historiske orienteringen om barnedåpen.

I Rom 6,3-11 ser vi hva dåpen er. Vi døpes til Jesu død, vi dør med ham, begraves med ham og vi står opp med ham. I vers 7 får vi høre om hvorfor det er frelse i dåpen: «For den som er død (med Kristus), er rettferdiggjort fra synden.» Ved at vi dør med Kristus gjøres det soning for våre synder. Vi blir da forsonet med Gud, det vil si rettferdiggjort. Dåpen løser oss fra syndens skyld og fra syndens makt over oss (v.6). Dåpen er evangeliet og formidler frelsen i Jesus Kristus til syndere. Det er altså ikke Luther som har funnet på at det er frelse i dåpen, det er Skriftens eget ord.

I Apostlenes gjerninger ser vi at det er ingen automatikk i at alle døpte blir frelst i dåpen. Noen fikk Ånden før de ble døpt, andre fikk den da de ble døpt. Andre igjen fikk Ånden en tid etter at de ble døpt og noen fikk den aldri, selv om de var døpt. Dette stemmer med Mark 16,16: Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Den som ikke tror, skal bli fordømt (selv om han er døpt). Dåpen opphever ikke troen og den har ingen annen nåde å gi oss enn den vi får i evangeliet. Får ikke Ordet skape troen i hjertet til de døpte, blir ikke dåpen til frelse. For uten tro blir ingen frelst.

Dette ser vi også i omskjærelsen i GT. Paulus skriver i Rom 2,28-29 at det er ikke de som er omskåret på kjøttet som er jøder, men de som har fått «hjertets omskjærelse i Ånden». Heller ikke i GT kunne de tekkes Gud uten ved tro, leser vi i Hebreerne 11,6. Omskjærelsen handlet om noe langt mer enn bare i det ytre. Fikk ikke Ånden gjøre sin gjerning i hjertet ved Ordet, ble den ikke til frelse. Slik er det også med dåpen.

Hvorfor skal vi døpe? Jo, fordi Jesus ga ordre til det i misjonsbefalingen. Og når vi leser Rom 6,3-11, ser vi at den synliggjør evangeliet for oss. Dåpen viser oss hvordan Gud har frelst oss og hvordan vi skal tenke og regne (v.11).

Den er også en god samvittighetspakt med Gud. Den viser at vi får et ordnet, fast og sikkert forhold til Gud. Dåpens budskap, evangeliet, skaper troen i synderens hjerte der det blir tatt imot. Det gjenføder og skaper det villige sinnet og gir kraft til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster, og til å leve gudfryktig og rettferdig i den nåværende verden (Tit 2,11-14).

Ifølge 1Pet4,1-2 er dåpen et mektig våpen i kampen mot synden. De troende skal væpne seg med den tanke at de som har lidd i kjødet (de som er døde med Kristus), er ferdige med synden, så de ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje.

Trenger barna å bli frelst? Hva sier Bibelen? Søvik henviste til Salme 51 og Joh 3 for å vise at barna er syndere som trenger frelse. Også Jesaja 48,8 sier at vi er overtredere fra mors liv av. Det går derfor ikke an å hevde at barna er i en uskyldig tilstand. Også det at de kan dø, viser at de er under synd og skyld.

De trenger å bli frelst i likhet med oss voksne. Også omskjærelsen i GT talte om at småbarn var syndere. De også ble omskåret for å få del i pakten Gud hadde inngått med Abraham, en pakt hvor Gud lovet å ta bort deres synder (Rom 11,27).

Det finnes ingen lov eller krav i evangeliet

Men kan små barn tro? Også her har Søvik gode henvisninger. Jesus siterte Salme 8,3 da yppersteprestene og de skriftlærde på palmesøndag ba ham refse barna som hyllet ham som Davids Sønn. Han sa: «Har dere aldri lest: Av umyndiges og og diebarns munn har du beredt deg lovprisning.» Dette viser at barn kan tro, for det kreves tro for å lovprise Jesus som Davids sønn. Også døperen Johannes trodde da han var i sin mors mage, for han sprang av fryd ved å høre sin herres mors røst. Han var fylt med Guds Ånd alt fra fosterstadiet (Luk 1,15). Det var Ordet om Jesus som hadde skapt troen i deres hjerter (Rom 10,17).

Dette viser at foster, diebarn og umyndige kan tro, fordi troen ikke er en forstandssak, men en tillit, et kjennskap og en gave fra Gud.

Som vi har sett ovenfor, kan vi ikke hevde at alle som blir døpt blir frelst, slik Den norske kirke og Den katolske kirke hevder. De kristner ved å døpe og sier at dersom du er døpt, er du en kristen. Dette er sakramentalisme. De stoler på dåpshandlingen fremfor Guds ord. Dåpshandlingen kommer i stedet for troen på løftet og dette fører til lovtrelldom.

Det er ikke dåpen eller dåpshandlingen vi skal tro på, men på det dåpen gir oss, frelsen i Jesus Kristus, slik Rom 6,3-11 forkynner.

Det er også ubibelsk å gjøre dåpen til en bekjennelseshandling, slik mange gjør. Da fornekter de frelsen Rom 6,3-11 formidler. Å hevde at dåpen i vann ikke gjelder nå, er å ikke ta Jesu ord og apostlenes lære på alvor. Dåpen er blitt utført fra apostlenes tid til i dag, den er Den nye pakts tegn, slik omskjærelsen var paktstegnet i GT.

Til den døpte kan vi si: Gud har nå i dåpen tilsagt deg, uten at du fortjener det, syndens forlatelse og evig liv for Jesu skyld. Dette skal du få tro og regne med. Dåpsdagen er en merkedag i ditt liv, den minner deg hver dag på at Gud har gitt deg et personlig løfte om evig liv ved tro på Jesus Kristus, og han angrer ikke på sitt kall og sine nådegaver. De som tar imot dette budskapet får del i frelsen. De som ikke tar imot dette budskapet ved tro, blir ikke frelst.

Så må vi også nevne at døpte som kommer til tro på Jesus, kan falle ut av nåden. Det er ikke slik at en gang frelst, alltid frelst. Hebreerne 3,12-13 taler alvorlig om dette og formaner oss til å ikke falle fra den levende Gud og bli forherdet ved syndens svik. Får ikke troen stadig næring ved å høre og lese Guds Ord, dør den. Å leve i uoppgjorte synder, fører også til at troen dør. Gud alene vet når det skjer i hjertet. Det er derfor viktig at hele Guds råd til frelse blir lest, forkynt og lært. Det fører til vekkelse, frelse og et hellig liv for dem som tar i mot Ordet, både for liten og stor.