Debatt
Det er ikke enten eller, men både og
Publisert
Sist oppdatert
I ulike temaer i Bibelen ville det være mest korrekt å si at det er enten eller og for eller imot, eller innenfor eller utenfor.
I denne saken vil jeg si det motsatte.
Annonse
Ingen av oss er vel veldig uenig i påstanden min om at det som burde være lengst fremme i hjernebarken vår var bevisstgjøringen om at vi er fortsatt her nede på jorden med en hensikt og et oppdrag.
2 Kor 5,14–21 og Matt 28,18–20 kan oppsummere denne oppfatning. Å forkynne evangeliet for alle folkeslag (alle slags mennesker, også uten etnisk begrensning og sosial status). Budskapets innhold er; forson dere med Gud. Veien er åpnet opp til Faderens hjerte gjennom Jesu død og oppstandelse.
Å forkynne om at mennesker trenger og kan komme tilbake til samfunnet med han som skapte dem i sitt bilde, er meningsfullt og nødvendig. For oss som selv har erfart Guds kjærlighet i våre liv og funnet fred i våre hjerter, motiverer dette oss til å dele denne sannheten med andre.
Men er dette hele oppdraget? Hvis vi kjapt hopper tilbake til Matt 28 finner vi en viktig setning: «Lær dem å holde alt jeg har befalt.»
Vi har tydeligvis også et læreansvar som etterfølgere av Jesus.
Ofte fremstilles debattene i dag slik at vi kun skal peke på Jesus og ikke bry oss om at folk ikke lever i samsvar med Guds ord. Det må Den hellige ånd ta hånd om i folks liv. Det er kun en halv sannhet. Den hellige ånd skal overbevise om synd, rettferd og dom, ja. Den hellige ånd bruker Guds ord. Vi er ansvarlig for å ansvarliggjøre ut fra Guds ord.
Så er det slik at det finnes ulike tjenestegrupper med ulike funksjoner/gaver. Ytterkantene mellom en hyrde og en profet eller evangelist kan være stor. Vi må huske at summen av Guds ord er sannhet. Det er også summen av tjenestegavene i funksjon som gir den beste balanse og sunnhet i byggverkene i Kristi kropp (Ef 4,11–16)
Grunnen til at vi ofte taler og tenker feil på disse områdene, er at vi vegrer oss for å komme i situasjoner der vi ikke lenger blir godt likt av alle. Å gre mennesker med hårene er lettere enn å stå opp for noe som kolliderer med den generelle oppfatningen i samfunnet/strømningene i tiden.
Annonse
Likeså sant som det er at vi skal forkynne forsoning og tilgivelse til mennesker gjennom Jesu forsoningsverk, er det at vi har et ansvar å se til at Guds menighet ikke utvannes til å bli noe helt annet enn en kirke skal være.
Jesus sitt budskap var. Kom som du er og bli forvandlet. Kirkens budskap i dag har ofte blitt til følgende: Kom som du er og fortsett å være som du alltid har vært.
Jesus sitt budskap var: Omvend dere eller bli født på ny eller vend om og så videre.
Kirkens budskap i dag har ofte blitt: Så fint at du vil være sammen med oss. For at du skal trives hos oss er vi villig å endre vår teologi bare du blir værende med oss.
1 Kor 5 taler om en svært alvorlig pågående situasjon i kirkens indre liv. Tross denne synden står det at de var oppblåste og uten snev av vilje til erkjennelse og omvendelse. Denne ondskapen skulle de drive ut av kirken. Så dras likheter og ulikheter mellom verden og kirken fram.
De utenfor som ikke visste bedre og ikke hadde Guds liv, skulle ikke de bruke energi på å dømme? De på innsiden av kirkens liv skulle en derimot forvente mye mer av og det var fellesskapets plikt og ansvar og se til at slik praksis og slike holdninger ikke fikk rom i kirkens liv og lære
Matt 18,15–19 taler om kirketukt. En formaning og rettledning som begynte i stillhet og forsiktighet med et stort sjelesørgerisk perspektiv over seg. Ingen anger og steg nummer to var et faktum. Flere prøver å korrigere i kjærlighet. Fortsatt ingen anger. Hele menigheten skulle nå involveres. Hvis det fortsatt var ingen vilje til omvendelse, skulle vedkommende tre ut av fellesskapet.
I 2 Korinterbrevet beskriver Paulus en situasjon der en person har blitt vist bort. Bortvisningen har tydeligvis ført til endring og gudsfrykt. Paulus er da snar med å oppfordre dem til å tilgi og inkludere igjen. Hvordan skal vi forvente gudsfrykt i våre kirker når vi ikke tar synd på alvor? Vi fostrer sløvhet og likegyldighet og senker etikken til et lavmål.
Annonse
I 1 Pet 5 oppfordres vi til å vokte Guds hjord som vi er betrodd ansvar for.
I Titus brev står det at tilsynsmenn skal formane og irettesette. Se til at det var samsvar mellom liv og lære. De skulle bli sunne i sin utøvelse av troen.
I Apg 20,20–32 ser vi Paulus sitt virke i Efesus over flere år. «Natt og dag formante jeg dere med tårer. Jeg holdt ingenting tilbake av alt det som kunne bringe fram vokster i livene», sier Paulus.
Heb 12,11 sier at all tukt er vondt når det pågår, men resultatet hvis folk vil omvende seg, er gode frukter
Så jeg vil avslutte med å si. Det er ikke sunt for en kirke å bruke all energi på å rydde opp i interne stridigheter. Det tapper veldig for kraft og kan få oss ut av en sunn balanse. Likevel må det gjøres og vi kan ikke løpe fra vårt ansvar som ledere og tillitsvalgte.
Parallelt med at vi vokter fårene som vi er satt til å vokte/beskytte, må vi være bevisst på oppdraget vårt og spre evangeliet ut til nye mennesker vi møter på vår vei.
Å forkynne evangeliet med iver og glød til frelse for nye mennesker og formane, tilrettevise, vokte, skape sunnhet i troen på kristne er en del av det samme oppdraget. La ikke det ene gå på bekostning av det andre.
