«Det er ikke folkets krig i Sudan. Det er mak­tens og me­nings­løs­he­tens krig.»

KOMMENTAR: Sør-Sudans befolkning er drevet inn i skuddlinjen, ofret av presidenten og hans rival, i en personlig og politisk maktkamp, skriver Anne- Marie Helland.

Publisert Sist oppdatert

Nå er for­tvi­lel­sen stor blant et folk som håpet på varig fred da ver­dens yngs­te stat ble etab­lert for tre år siden.

For også i Sør-Su­dan er folks høy­es­te ønske fred. Den blo­di­ge kon­flik­ten som nå truer med å rive lan­det fra hver­and­re, er ikke fol­kets krig. Men det er fol­ket som lider.

Og kir­ken kjem­per for for­soning. Kri­sen i Sør-Su­dan har ut­vik­let seg i et tempo ingen kunne for­ut­se. Blo­det be­gyn­te å flyte bare timer etter at ver­dens freds- og for­sonings­i­kon, Nel­son Man­de­la, var grav­lagt. Nå er tu­sen­vis på flukt, nye bru­ta­le over­grep skjer foran øyne­ne på unge og gamle.

Ak­ku­rat nå skul­le de som har flyk­tet sådd jor­de­ne sine. Så i til­legg til akutt nød, truer en hun­ger­ka­ta­stro­fe.

Kir­kens Nød­hjelp og andre hjelpe­or­ga­ni­sa­sjo­ner ar­bei­der med å dele ut nød­hjelps­pak­ker og sikre rent vann til Sør-Su­dans for­tvil­te flykt­nin­ger.

Be­ho­vet for mat, vann og trygt til­holds­sted er stort og øken­de. Diaréen som her­jer kan bli dø­de­lig, om ikke hjel­pen kom­mer raskt fram.

Vi gjør det vi kan sam­men med kirke­part­ner­ne våre. Vi svik­ter ikke fol­ket i Sør-Su­dan nå.I over 40 år har Kir­kens Nød­hjelp ar­bei­det i Sør-Su­dan. Vi har sett Afri­kas lengs­te bor­ger­krig, og dens ofre, på nært hold.

Etter 20 års krig og to mil­lio­ner døde men­nes­ker ble freds­av­ta­le inn­gått i 2005, selv­sten­dig­het for Sør-Su­dan ble stemt frem av fol­ket selv i 2011.

På veien til fred og de­mo­kra­ti hadde sør-sun­dane­ser­ne støt­te av Stor­bri­tan­nia, USA og Norge. Troi­ka­en in­ves­ter­te mye pre­sti­sje, po­li­tikk og pen­ger i freds­for­hand­lin­ger og til­bli­vel­sen av den unge sta­ten.

Det har Sør-Su­dans hardt prø­ve­de folk satt pris på. Nå truer den blo­di­ge kon­flik­ten med å rive lan­det fra hver­and­re.

Det hele star­tet med en spon­tan skudd­veks­ling i en av re­gje­rings­hæ­rens for­leg­nin­ger etter at pre­si­den­ten hadde be­ord­ret noen av sine sol­da­ter av­væp­net og umyn­dig­gjort. Krigs­his­to­ri­en og de fra før un­der­lig­gen­de et­nis­ke mot­set­nin­ge­ne i lan­det gjør at strids­hand­lin­ge­ne og over­gre­pe­ne nå føl­ger for­ti­dens opp­gåt­te spor.

Slik som uhyr­lig­he­te­ne nå øker i om­fang og styr­ke, er det frykt for at dette kan bli en et­nisk dre­vet bor­ger­krig.

Sør-Su­dans be­folk­ning er dre­vet inn i skudd­lin­jen, ofret av pre­si­den­ten og hans rival, i en per­son­lig og po­li­tisk makt­kamp.

For pre­si­dent Salva Kiir, kjent for sin svar­te cow­boy­hatt, kunne også ha blitt kjent som pre­si­den­ten som gav fred, fri­het og frem­tid til sitt folk. Det etter­mæ­let er han i ferd med å øde­leg­ge.

Ri­va­len hans, tid­li­ge­re vise­pre­si­dent Riek Machar, er klar til å over­ta em­be­tet. Hel­ler ikke han viser vilje til å skåne sitt folk i kam­pen om mak­ten.

Slapp FN og ver­dens­sam­fun­net, med Norge og troi­ka­en i spis­sen, Sør-Su­dan av syne for tid­lig? Burde vi ha sett dette komme, etter øken­de uro i de nord­li­ge de­le­ne av lan­det?

Skul­le FN ha lagt lan­det under ad­mi­ni­stra­sjon, slik en­kel­te har kre­vet? Nei, det ville vært selv­mot­si­gen­de. Sør-Su­dan fikk sin freds­av­ta­le og løs­ri­vel­se, fol­ket valg­te sine le­de­re.

Da er det me­nings­løst for ver­dens­sam­fun­net å over­sty­re de­mo­kra­ti­et, og over­prø­ve fol­kets valg. Sør-Su­dan er på vei gjen­nom en blo­dig øvel­se for å lære å løse kon­flik­ter med andre mid­ler enn våpen.

Kir­kens Nød­hjelp har re­spon­dert på den hu­ma­ni­tæ­re kri­sen med å bidra med nød­hjelp der det er mulig.

I fra­væ­ret av tro­ver­dig­het til et po­li­tisk sys­tem, har Sør-Su­dans folk gjen­nom årene med bor­ger­krig støt­tet seg på kir­ken. Der­for har kirke­le­der­ne et solid man­dat og en tyng­de når de for­sø­ker å tale po­li­ti­ker­ne til for­nuft.

Fra kri­sens førs­te fase har vi støt­tet kirke­le­der­ne i Sør-Su­dan i deres sam­ta­ler med Kiir og Machar.

Dag­lig er vi i kon­takt med bis­ko­per og pres­ter som in­tenst ar­bei­der for at kon­flik­ten kan løses på fre­de­lig vis, pa­ral­lelt med freds­sam­ta­le­ne som har fore­gått i Etio­pias ho­ved­stad Addis Abeba. 8. april går årets faste­ak­sjon av sta­be­len.

Da går over 40.000 unge og voks­ne med bøsse for å samle inn pen­ger til vårt ar­beid. I år er alle ka­ta­stro­fe­ne vi ar­bei­der i fokus: Vi er der i ka­ta­stro­fen, og vi tren­ger deg! Nå tren­ger fol­ket i Sør-Su­dan våre bøn­ner og vår støt­te.

Dette er ikke deres krig. Det er mak­tens og me­nings­løs­he­tens krig.

Anne-Marie Helland

generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

Powered by Labrador CMS