Det er ingen skam å snu om kjønn

I 2020 gjorde Helsedirektoratet den ene tingen de ikke burde ha gjort: Uten faglig dekning ble det lettere for barn og unge å ty til kjønnsbekreftende behandling. Det gjaldt både hormonbehandling som utsetter puberteten og ren kirurgi.

Nå har heldigvis Helsedirektoratet med støtte av forskning fra inn- og utland, regionale helseforetak og statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, bestemt at kjønnsbekreftende behandling er utprøvende behandling. Med andre ord, effekt og sikkerhet er langt fra godt nok dokumentert til at dette skal være en del av det vanlige behandlingstilbudet.

Verken spesialisthelsetjenesten, private aktører, kommuner eller fastleger skal nå kunne tilby kjønnsbekreftende behandling av barn, og godt er det!

For all del, vi skal være åpne og rause med hverandre uansett legning, kjønn og enn hvor annerledes vi er, men det utelukker ikke at vi kan og må snu om kjønn.

Barneombudet har for eksempel vært bekymret i flere år for behandlingstilbudet for barn og unge som dveler over sitt eget kjønn. For kjønnsbekreftende behandling gir irreversible konsekvenser, først og fremst på evnen til å selv få barn. Statens undersøkelseskommisjon uttrykte i tillegg bekymring for store mulige bivirkninger som benskjørhet, psykiske problemer, leverskade, blodpropp og hjerteinfarkt.

Dette er risikoer vi ikke skal legge på barnas skuldre. Barn som føler på kjønnsinkongruens trenger først og fremst hjelp, ikke behandling.

For slik det har vært fram til nå, har barn blitt møtt av helsevesenet med pubertetsblokkere, som i nesten alle tilfeller fører videre til hormonbehandling og til slutt kirurgi. Både Rikshospitalet og FHI har karakterisert dette som direkte uforsvarlig.

Men det er ikke nok å få bukt med behandlingen, det må få gjenklang i skolene.

Derfor fremmer nå KrF på Stortinget forslag om at de nasjonale retningslinjene for helsestasjoner og skolehelsetjenesten baseres på systematisk kunnskapsoppdatering. Altså at vi skal hjelpe fremfor å behandle barn med ønsker om et nytt kjønn.

Her i Norge er de såkalte Rosa kompetansekursene som Foreningen Fri holder for skole- og barnehageansatte blitt en viktig premissgiver for undervisningen om kjønn.

Kurset fremholder at det finnes mange kjønn og at kjønn er identitet fremfor biologi. De oppfordrer lærere til å endre barns pronomen hvis de ønsker det, uten at foreldrene informeres.

Vi må lytte mer til vitenskapen, og mindre til aktivistene

Jeg tviler ikke på at Fri har gode intensjoner, men å gjøre kjønnsrollene smalere og mer stereotype kan vi ikke lenger gjøre, for det er et betydelig tilbakeslag for likestillingen når kjønnsrollene snevres inn.

Derfor skal Fri ut av skolen. Rosa kompetansekursene for skole- og barnehageansatte må erstattes med andre kurs i regi av offentlige institusjoner som sikrer faglig forsvarlig undervisning med romslige rammer for kjønnsrollene.

For vitenskapen må ha forrang for aktivismen, både på skolene og i helsevesenet.