Debatt
Det er noe galt med norsk kraftproduksjon
Dagens politiske håndtering av nasjonal kraft har flere strukturelle feil. Det er flere politiske partier på Stortinget som kan skyldes for grunnlaget for de feil som finnes, men det er Ap og Sp som nå har ansvar for å ta tak i problemet. Det ser ut som de vegrer seg for å gjøre det.
Galt nr. 1: 3,5 prosent av norsk krafteksport går fra Sør-Norge til Europa. Denne koblingen til det europeiske markedet gir svært høye strømprisen for næringsliv og privatpersoner i Sør-Norge. 80 prosent av krafteksporten vår går fra Nord-Norge. Den blir kjøpt billig av svenskene, transportert gjennom Sverige, og solgt dyrt i Sør-Norge. Dette er god butikk, for svenskene.
Galt nr. 2: Dersom du som skattebetaler kunne velge mellom å betale 600 kroner i skatt for å få billig strøm, eller 2.000 kroner i skatt for å få dyr strøm. Hva ville du velge? Dette er forskjellen mellom satsing på grønn energi og å utnytte ny teknologi i atomkraftverk. Det mest utrolige er at norsk vannkraft ikke er definert som «grønn energi», og derfor ligger utenfor det eksisterende politiske fokus.
Galt nr. 3: Dagens regjering melder fallitt i spørsmålet om norske kraftpriser. Det ligger dem tungt for hjertet å innrømme at å gi fra seg norsk suverenitet over egen kraft til det europeiske energibyrået Acer har feilet. Samtidig er motivasjonen til nettopp dette lav, da staten har tatt inn mellom 30 og 40 milliarder i strøminntekter. Bare 10 milliarder er gitt tilbake til nasjonen i form av strømstøtte.
Partiet de Kristne (PDK) ser følgende løsning på dagens kraftkrise.
For de første må vi regulere de norske kraftprisene, slik at prisene blir harmonisert for det norske markedet. Dette betyr at vi starter prosessen med å trekke oss ut av avtalen som er gjort med det europeiske energibyrået Acer. PDK har advart mot denne avtalen siden første gang dette ble aktuelt å vurdere, og konsekvensene er tydelige nå. PDK ser på norsk kraft som en ressurs for alle, ikke bare en inntektskilde til staten. Videre skal nasjonale verdier være underlagt demokratisk og politisk styring i egen nasjon.
For det andre må vi starte opp diskusjonen med utbygging av femtegenerasjons atomkraftverk. Disse kan ikke sammenlignes med problemene knyttet til Tsjernobyl eller Fukushima-verkene, da slike kraftverk kan stenges ned på minutter. Dagens løsning trenger et bygg på ca. 12x12x12 meter til selve reaktoren, inklusive turbiner og varmevekslere. Et slikt kraftverk kan produsere rundt 2,5TWh, og fire verk kan produsere like mye strøm som den samlede produksjonen av vindkraft i Norge i 2020.
Sammenlignet med utbygging av vindkraft, er atomkraftverk billigere å bygge. I tillegg slipper man å bygge ut strømnettet, og man unngår inngrep i naturen. Denne investeringen gir mye og billig strøm, og er langt mer økonomisk og miljøvennlig enn utbygging av vindkraft.
Vindkraft vs. atomkraft er spørsmålet om dyr utbygging med dyr kraft, eller billig utbygging med billig kraft.
Utbygging av vindkraft krever like stor utbygging av balansekraft. Balansekraft er strømnettets behov for kraftregulering, når bruk av kraft i markedet går opp eller ned. Strømnettet må ha 50hz for å kunne levere strøm i markedet. Det har en toleranse fra 49,9 til 50,1hz, og må reguleres av kraftverk som raskt kan stille opp eller ned strømleveransen. De kraftverk som kan dette er kullkraft, gasskraft eller vannkraft. Dersom man ønsker å bygge ut ustabil vindkraft, må man samtidig bygge ut en av alternativene tilsvarende.
Vindkraft vs. atomkraft er spørsmålet om dyr utbygging med dyr kraft, eller billig utbygging med billig kraft. Svaret er enkelt, men dette bryter med ideologien om «grønn energi». Denne debatten må vi nå ta.
For det tredje vil problemet med at andre nasjoner kan kjøpe kraft billig i Nord-Norge, og selge dyrt i Sør-Norge bli stanset av de to andre løsningene. Enn så lenge, så ler nok svenskene godt av oss her på nisseberget.
Kraftkrisen ligger oppå de høye prisene på bensin og diesel, og påfører det norske samfunnet et strukturelt økonomisk problem. Det kommer stadig melding om små og mellomstore bedrifter som legger ned, og bønder som vurderer å pløye ned årets avling heller enn å høste den. Energikrisen påvirker prisutviklingen direkte, da norsk lovgivning gjør det ulovlig for private bedrifter å drive ulønnsomt. Den makroøkonomiske konsekvensen har vi alt fått. Norges Bank har satt opp renten med 0,5 prosent for å motvirke prisveksten, og det er alt varslet flere rentehopp.
PDK sin løsning på kraftkrisen vil normalisere norsk økonomi igjen. Vi tør å si dette, spørsmålet er om Ap og Sp tør å gjøre noe med det?